Hopp til innhold

– De ble jaget fra sted til sted

HELGØYA (NRK): Etter å ha rømt fra revolusjonene i både Russland og Kina, endte 25 russiske flyktninger sine dager ved Mjøsa.

Fader Johannes, forstander i Hellige Nikolai ortodokse menighet

FORBØNNSGUDSTJENESTE: – En forbønnsgudstjeneste er en viktig del av den ortodokse troens forhold til døden, sier fader Johannes som holdt gudstjenesten.

Foto: Arne Sørenes / NRK

I et hjørne av Helgøya kirkegård ligger gravene til 25 flyktninger fra Russland.

– Dette er mennesker som har gjennomgått store belastninger. De ble jaget fra sted til sted og hadde en tilværelse som innebar store forsakelser, savn, sorg og sult, sier fader Johannes.

Forstander i Hellige Nikolai ortodokse menighet og kommer til Helgøya i Ringsaker hver sommer for å holde en forbønnsgudstjeneste.

Mange russiske flyktninger begravd på Helgøya

RUSSISK-ORTODOKSE KORS: De russisk-ortodokse korsene er satt opp til minne om flyktningene som levde sine siste år på Helgøya i Ringsaker.

Foto: Arne Sørenes / NRK

De russiske flyktningene som er begravet på Helgøya flyktet først fra Russland til Kina på grunn av den Russiske revolusjonen. Deretter flyktet de fra Kina til Helgøya under den Kinesiske revolusjonen.

25 russiske flyktninger kom hit til Granlien pensjonat i 1954, etter først å ha flyktet fra Russland, så fra Kina.

Gamle og syke

De russiske flyktningene som kom til Helgøya ble regnet som såkalte minusflyktninger; de var eldre og mange av dem sykelige.

De kom til Granlien pensjonat i 1954. Der fikk de sitt siste hjem.

100 år gamle Elena Jacobsen fra Hamar, som selv flyktet fra Russland etter revolusjonen, hjalp til på pensjonatet.

Elena Jacobsen

JOBBET SOM TOLK: 100-årige Elena Jacobsen flyktet selv fra revolusjonen i Russland. Hun arbeidet som tolk på Granlien pensjonat der flyktningene bodde.

Foto: Einar Langholen Schulstad / NRK

– Jeg arbeidet der som tolk og var der som regel en gang i uka. De følte seg etter hvert trygge her, og de fant seg til rette. De savnet likevel familien og hjemlandet mye. Det hendte vi sang russiske folkeviser sammen og gråt noen tårer, minnes Jacobsen.

Forener to kirkesamfunn

Den ortodokse kirke og Nes menighet samarbeider om denne årlige minnegudstjenesten.

– Dette er en fin tradisjon vi setter pris på. Denne minnegudstjenesten er med på å forene to kirkesamfunn. Det er en sterk historie til de russiske flyktningene som forlot familie og alt de hadde, og la på flukt. De fikk aldri møte sine igjen, sier Torbjørn Granerud, sogneprest i Nes menighet.

Torbjørn Granerud, sogneprest i Nes menighet

SOGNEPREST: Torbjørn Granerud er sogneprest i Nes menighet.

Foto: Arne Sørenes / NRK

Denne markeringen har vært en tradisjon siden 1988.

– En forbønnsgudstjeneste er en viktig del av den ortodokse troens forhold til døden. Det er nok et sterkt ønske fra de døde at kirken fortsatt skal forrette disse tradisjonelle bønnene her på Helgøya, sier fader Johannes.

25 russere flyktet fra to revolusjoner og døde på Helgøya i Ringsaker. Hvert år arrangeres minnegudstjeneste for dem.

Den ortodokse kirke holder en forbønnsgudstjeneste på Helgøya kirkegård hver sommer.