Hopp til innhold

20 meter is smelta på et år

JOTUNHEIMEN (NRK): Sommerens varme har satt spor på breene. – Vi må regne med at det har vært stor smelting, sier isbreforsker.

Liss Marie Andreassen

MÅLER SMELTINGA: Liss Marie Andreassen måler hvor stor påvirkning årets varme har hatt på breer og fonn.

Foto: Line Fosser Vogt

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Sommerens ekstreme tørke har ikke bare satt spor hos bønder, brannmenn og badeturister. Isbreene har virkelig fått kjørt seg under den stekende sola.

Norges vassdrags- og energidirektorat har denne uken startet målinger av 10 isbreer og Juvfonne i Jotunheimen, for å sjekke nøyaktig hvor mye vi har mistet. Isbreforsker Liss Marie Andreassen har målt opp Juvfonne ved Juvasshytta, og ser allerede en tendens.

– Vi kan se at Juvfonne har minket omtrent 20 meter fra i fjor. Akkurat her var det opprinnelig mer snø enn normalt, så det var gunstige forhold for å beholde litt av snøen, men det har den ikke gjort, og vi er bare halvveis i sesongen.

– På de tre neste breene som jeg skal måle i Jotunheimen var det mindre snø enn normalt. Der må vi regne med at det har vært en enda større smelting, sier Andreassen.

Målingene til NVE foregår alltid på samme tidsperiode, slik at de enkelt kan sammenligne år etter år.

Det endelige resultatet av hvor mye breene har gått tilbake kommer i september. Da er alle målinger ferdige.

Under ser du hvordan Juvfonne har utviklet seg de siste åtte årene.

Laster innhold, vennligst vent..

denne NVE-siden kan du se målinger og bilder på nedgangen til breer i Norge.

Den norske turistforeningen sier de har fulgt med på utviklingen i mange år, og er redd for hvilke konsekvenser det vil få for turismen i fremtiden.

Anne-Mari Planke

BEKYMRET: Anne-Mari Planke er bekymret for utviklingen av isbreene.

Foto: Julie Maske / DNT

– Spesielt for reiselivet på Vestlandet har dette hatt konsekvenser, og mange har måttet tilpasse seg og drive turisme på andre måter. Mange har sluttet med brevandring fordi det ikke er mulig å komme seg på breene lenger, sier Anne-Mari Planke, som er leder for friluftsliv i organisasjonen.

Ingen store miljøkonsekvenser for Norge

Når breene smelter på verdensbasis fører det til at havnivået stiger. Bidraget fra breene i Norge betyr ikke så mye, men vi har muligheten til å studere hva som skjer, hvor mye breene minker, og hvorfor de minker.

– I Norge startet vi med målinger siden vi var interessert i å se hvor mye vann som kom fra breene. Vi får tilførsel av vann fra isbreene til vassdragene våre. Det at det har vært så tørt i år er på grunn av mangelen på regn, sier Andreassen.

Etter hvert har klima blitt veldig viktig også, så nå følger de kontinuerlig med på hvordan været påvirker breene.