- Nærskoleprinsippet bør gjelde

Både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i Oppland sier nå at de ønsker at nærskoleprinsippet bør gjelde.

– Vi i Senterpartiet er opptatt av at vi skal kunne gi gode videregående skoletilbud til alle elever i Oppland, sier leder i Oppland SP, Ivar Odnes.

De vil bli kvitt fritt skolevalg.

– Det går på dette å kunne velge den videregående skolen man er nærmest, slik at man slipper å flytte på seg og bo på hybel, fortsetter han.

Mange andrevalgssøkere

Om en elev fra Østre-Toten har studiespesialisert linje som sitt førstevalg, må denne eleven gå på den skolen som er nærmest. Det er Lena videregående skole, og ikke Gjøvik videregående, som mange elever velger å søke seg til. Slik ordningen er i dag har flere distriktsskoler problemer.

– Jeg ser på det som en utfordring at vi på Lena videregående skole har mange andrevalgssøkere. De har søkt på et annet program og annen skole som førstevalg, sier nesteleder ved Lena videregående skole, Kurt Huuse.

Han håper politikerne tar tak i problemet.

– Det er viktig at skolene i Oppland er bærekraftige skoler, både når det gjelder tilbud, økonomi og annen oppfølging til elever. Med fritt skolevalg er dette en utfordring, sier han.

Nå ser det ut som distriktsskolene blir hørt av fylkespolitikerne. I så fall vil Oppland slutte seg til fylker som Hedmark, Sør-Trøndelag og Telemark, hvor elevene må gå på den skolen som ligger nærmest.

Grunnleggende verdi

En undersøkelse NRK har gjort viser at 12 av 19 fylker fritt skolevalg. Det er også en overvekt av fylker hvor pengene helt eller delvis følger eleven, altså stykkprisfinansiering. Dette er i samsvar med meningene til opposisjonen i Oppland. De mener stykkpris og fritt skolevalg er det rette.

– For oss er fritt skolevalg en helt grunnleggende verdi. Vi er bestemte på det området og firer ikke. Vi har en klar oppfatning av at å få velge fritt er det beste for elever og deres læring og resultater, sier Høyres Kari Anne Jønnes.

Hun mener sentraliseringen i skolesammenheng er greit, og at større videregående skoler vil tvinge seg fram.

– Skolene og vi som fylkespolitikere må ta inn over oss at sentraliseringseffekten også gjelder i skolesammenheng. Store kombinerte skoler med et mangfold av tilbud virker mer tiltrekkende på elevene, avslutter Jønnes.

Fylkene må velge selv

Men det er opp til fylket selv å gjøre noe med systemet. Kunnskapsdepartementet sier de ikke vil gå inn og bestemme hvordan fylkeskommunene skal fordele elevene mellom de videregående skolene.

– Men vi vil oppfordre fylkene til å legge til rette slik at enkelte skoler ikke får et B-stempel. Det er også viktig å se til at elevene ikke får uhensikstmessig lang reiseveg til skolen, sier statssekretær i Kunnskapsdepartetmentet Elisabeth Dahle.