Bruk av PR-byråer er ikke «et demokratisk problem » i Innlandet. Ingen av de største kommunene i Innlandet har brukt eller bruker PR-byrå for å påvirke politiske beslutninger.
Det viser en spørrerunde NRK Hedmark og Oppland har foretatt til rundt 20 kommuner i Hedmark og Oppland, inkludert alle de største kommunene og bykommunene.
– Vi bruker de politiske kanaler vi har har, sier ordfører Erik Hanstad.
Leder av Stortingets kontrollkomité, Martin Kolberg (Ap), blåste nytt liv i debatten om bruk av PR-byråer for å oppnå politisk innflytelse da han i NRK P2s program «Politisk Kvarter» nylig sa at
Lokalt får Kolberg støtte fra Hamar-ordfører i 12 år,
, som også har lang og bred erfaring fra PR- og kommunikasjonsbransjen.– Kommunikasjonsbransjen i Norge har nå fått et så stort omfang at jeg oppfatter det som et demokratisk problem, sier Einar Busterud.
Busterud peker også på at mye av denne virksomheten foregår i det skjulte.
I en undersøkelse i NRK Hedmark og Oppland ved juletider i fjor sa
at det var greit å kjøpe seg politisk innflytelse. Men praksis viser at de ikke gjør det selv.
Gjøvik, Ringsaker, Elverum, Stange, Trysil, Tynset, Vågå, Kongsvinger svarer alle at de ikke har brukt PR-byrå. Hamar har betalt Geelmuyden Kiese 50.000 kroner for å «veilede» kommunen i stupetårn-saken, mens Lillehammer har brukt 328 000 kroner til kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbyråpet Gambit i OL-saken.
Det er vanlig at kommunene bruker byråer til å lage kommunikasjonsplaner og i kampanjer gjennom regionrådene, for eksempel til å fortelle hvor fint det er å flytte til regionen, få folk til å flytte tilbake m.v.
«Kjøpe-veg» i Gudbrandsdal
Det mest kjente og vellykkede eksemplet i vår region på bruk av PR-byrå for å få en sak på den nasjonale dagsorden, skjedde i 2006-2007. Da gikk Sel, Nord-og Sør-Fron og Ringebu kommuner sammen for å få ny E6 gjennom Gudbrandsdalen, i media ofte kalt «dødsvegen» på grunn av alle trafikkulykkene, inn på Nasjonal Transport (NT). Og det lyktes. Nå bygges det som kjent ny veg.
Ordfører i Sel, Dag Erik Pryhn, sier de fire hadde kjempet forgjeves i flere ti-år for å få ny E6.
– Vi så at vi måtte få mediefokus på saken og ble enige om å kjøpe ekstern kapasitet og kompetanse for å få nasjonale medier til å bli interessert saken vår. Det ble så stor oppmerksomhet om saken vår i nasjonale medier at det også ble en politisk sak, sier ordfører Pryhn.
De fire Gudbrandsdals-politikerne brukte altså PR-byrå for å påvirke journalister og redaksjoner, men Pryhn presiserer at de ikke brukte byrå til å påvirke politikere direkte.
– Vi kom oss inn på Nasjonal Transportplan uten å bruke PR-byrå, sier ordfører Erik Hanstad i Elverum og tenker på riksveg 3/25 mellom Hanestad i Løten og Elverum.
– Er et demokratisk problem
– På mange måter kan det å bruke PR-byråer tolkes som et nederlag for demokratiet, for det betyr jo at vanlige kanaler og påvirkningsmuligheter gjennom partier, møter osv. ikke fungerer. Men det er et skille her da, mellom å bruke et kommunikasjonsbyrå til å forme et budskap, lage en kampanje osv, og det å bruke et byrå til å påvirke bestemte politikere, noe som er veldig uheldig, sier Einar Busterud.
Han peker på at det betyr mindre åpenhet til å veie alternativer opp mot hverandre.
– For demokratiet er dette betenkelig, både for måten det jobbes på, og at viktige og sentrale politikere hopper fra politikerstolen til rådgiverstolen og tilbake, sier PR-mann og politiker Busterud som også er betenkt over at det er de med mest penger som kan kjøpe PR-tjenester.
– De ressurssterke blir enda mer ressurssterke i samfunnsdebatten. Dette foregår også i stor grad i skjul slik at det ikke er mulig å kontrollere eller etterprøve argumenter, sier han.