Kulturhuset som aldri kom

FYLLINGSDALEN (NRK): På loftet i det gamle ungdomshuset fra 1934 har Niklas Pedersen sydd sitt eget Harley Quinn-kostyme. Her utforsker han Batmans verden.

– Det handler om å ta en karakter du er veldig glad i og gå inn i den rollen. Sy klær, ta bilder og være sammen med andre med samme interesse, sier Niklas og viser frem verkstedet til klubben Black.

I det lille loftsrommet ligger skumgummi, isopor, spraybokser med maling, limpistoler og annet verktøy stablet i krokene og på hyller opp etter veggene.

– Cosplay, eller kostymelek om du vil, det er det vi driver med, forklarer Thomas Hoem bak masken som forestiller Heksekongen av Angmar fra Ringenes Herre.

Ingveig Alida Larsson synes de er heldige som har fått sitt eget lille loftsrom. Resten av ungdomshuset deler de med en filmklubb, seniordansen, Fyllingsdalskoret og mange andre.

– Vi forstyrrer hverandre når huset er fullt og det er jo et problem, sier hun.

– Drømmen er å få større plass, med god plass til symaskiner. Da kan jeg være mer sammen med de andre og slippe å jobbe så mye hjemme. Det er veldig trangt når alle er her, sier Niklas.

Den perfekte bydelen

Fyllingsdalen ble planlagt fra «scratch». Med blanke ark fikk Bergens byplanleggere tegne et helt nytt landskap på kommunens nyervervede jordbruksland.

I løpet av ett tiår ble den grønne, bortgjemte dalen forvandlet til en av Norges største drabantbyer.

Først åpnet tunnelen gjennom Løvstakken. I løpet av en ti minutters kjøretur fikk bergenserne tilgang til områder for boligblokker, rekkehus, skoler, kjøpesenter, fotballbaner og parker. Men kulturhus fikk de aldri.

– Fyllingsdalen var jo langt ute i hutaheiti. Det var som å reise til et helt annet sted i landet, sier den pensjonerte politikeren Per Kragseth.

Hans første besøk i dalen var midt på 1960-tallet. Det var knapt bebyggelse utenom gårdsbrukene, og veiene var elendige. Bergen hadde overtatt den frodige dalen fra det som den gang het Fana kommune.

Byplanleggerne begynte å tegne veiene og gangveiene, før de fortsatte med boliger og parker. En ideell bydel vokste frem, det meste i tiåret fra 1965 til 1975.

– Mine barn har gått på både barneskole og videregående skole uten å krysse en eneste bilvei, forteller Per Kragseth som raskt forelsket seg i den nye bydelen.

– Jeg har tatt et bilde av høyblokkene på Hesjaholtet i solskinn. For meg er dette Soria Moria slott.

Kragseth flyttet inn på Hesjaholtet som nygift. Der fikk det unge paret barn, og der trivdes de – i omgivelser fjernt fra Kragseths barndom i Rogagaten på den andre siden av Løvstakken.

– Vi hadde ikke kjøleskap eller varmtvannsbeholder, og vi hadde kaggedo. Egne barneværelser fantes ikke, det var i det hele tatt en enorm forskjell å flytte til noe helt nytt og moderne.

Midtpunktet Oasen

Da kjøpesenteret Oasen åpnet i 1971 var det nesten som en luftspeiling. Var det mulig? Aldri hadde fyllingsdølene sett noe tilsvarende.

Kjøpesenteret, midt i dalen, hadde et tropisk torg med planter og sjeldne fugler fra fjerne himmelstrøk. Oasen ble umiddelbart samlingsstedet for nesten 30.000 nye innbyggere.

«Det er klart den nye bydelen må ha en lokalavis», tenkte Stein Uglevik Larsen og startet Sydvesten i 1974.

– Media i Bergen sentrum brydde seg ikke om Fyllingsdalen, forklarer han.

Med den nye bydelen fulgte rotløs ungdom. Som i mange drabantbyer, gikk ikke alt på skinner. Alle de nye måtte få møtesteder og muligheter til å skape en identitet, sammen med dem som alt bodde i dalen. Lokalavisen skulle gjøre dem stolte av å være fra Fyllingsdalen.

– Jeg brukte avisen systematisk til å påpeke overfor kommunen at her må det satses. Jeg begynte å skrive om det jeg, den gangen, kalte et felles grendehus for flere borettslag.

For 40 år siden skrev redaktøren lederartikler der han skildrer et bygg med møterom og øvingslokaler, men et kulturbygg er også nevnt før det. I arbeidet med et fire binds verk om Fyllingsdalens historie har Stein Uglevik Larsen funnet eldre kommunale planer.

– Allerede i 1961 eller -62 planla kommunen det de kalte «rom for kulturaktivitet» i et nytt kontor- og forretningskompleks, som altså senere fikk navnet Oasen. Begrepet «kulturhus» kom senere.

– Nei, nå må vi få oss et kulturhus, sier Larsen.

– Vi har jo ingen steder å sette oss ned hvis vi for eksempel skal ha et møte. Bortsett fra på en av kafeene på kjøpesenteret, da.

Full fart med nytt kulturråd

Etter at Per Kragseth forlot politikken har han jobbet med drømmen om et kulturhus i sin egen Soria Moria-bydel. Siden oppstarten i 2009 har han ledet Fyllingsdalen kulturråd, som har ett formål: Bygge kulturhus.

– Vårt første forslag var: Bygg kulturhuset rett utenfor Oasen. «Der folk ferdes» var, og er, slagordet!

Kulturhusforslagene kom på løpende bånd. Kommunen ville legge ned Løvås skole, ikke langt fra Oasen, og bygge om barneskolen til kulturhus. Kulturrådet var sterkt imot. Så dukket det opp et forslag fra bilforretningen Auto 23 om å bygge hos dem, på Spelhaugen. Kulturrådet var igjen sterkt imot, de ville enda tettere på Oasen.

Lenge så det også ut som om kulturhuset skulle få plass inne i kjøpesenteret, når det på nytt skulle utvides.

Her er noen av de mange foreslåtte kulturhustomtene:

Kragseth viser frem de tre rapportene som er laget, og finansiert med 350.000 kroner av Bergen kommune. Den siste er «Fyllingsdalen kultur- og idrettssenter, 2015» .

Rapporten handler om det forslaget som kom fra tidligere ordfører Gunnar Bakke (Frp). Høyre, KrF og Frp hadde makten og de ville rive Fyllingsdalen idrettshall og bygge et nytt idretts- og kulturbygg. Kulturrådet likte ideen.

Per Kragseth ser for seg en kultursal med 400 sitteplasser, en sidesal og «back stage»-lokaler, et steinkast fra Oasen. Han vil også ha bibliotek, kulturskole, kafé og aktivitetslokaler for både ungdom og eldre.

Fyllingsdalen kulturråd har stått i spissen for tre utredninger, i 2010 , 2012 og 2015 . Den siste handler altså om det forrige byrådets idé og entusiasme for et felles kultur- og idrettssenter.

Gleden var derfor stor da også regjerende byråd, satt sammen av Ap, KrF og Venstre, i budsjettforslaget for 2016 opplyste at de ville starte opp igjen arbeidet med et slikt bygg, «med tanke på raskest mulig realisering».

Denne høsten ble skuffelsen tilsvarende stor. I budsjettforslaget for 2017 er det ingen penger til kultur- og idrettsbygget og det samme byrådet skriver at de «vil iverksette en behovsanalyse om hvilke kulturlokaler Fyllingsdalen bydel har og trenger».

– Vi har 43 organisasjoner, kor, korps og andre lag som er medlemmer i kulturrådet og som ikke har en arena for sin virksomhet, sier Per Kragseth.

– Hadde Fyllingsdalen vært en by, hadde vi vært like stor som Hamar eller Lillehammer. Kan du tenke deg en slik by uten et kulturhus? spør Kragseth.

Ildsjelen er ikke bare skuffet, han er også overrasket. Samtidig som kommunen varsler en ny runde for å kartlegge behovet for kulturlokaler, bestemmer de at området rundt Oasen er et satsingsområde for boligfortetting. Sentralt i Fyllingsdalen skal det de neste årene bygges 5000 nye boliger.

– Best i Norge på kulturbygg

– Ting tar tid, men Bergen er en ener på kulturbygg i bydelene.

Det sier Rune Håndlykken som er profesjonell kulturhusutvikler.

De siste 18 årene har han hjulpet kommuner og bydeler over hele landet med kulturhusplaner. I bergensområdet har han vært rådgiver for Fana kulturhus, Oseana i Os og nå sist for et planlagt kulturhus i Åsane. Han har også hjulpet Fyllingsdalen kulturråd.

– Bergen var, for ti år siden, først ute av storbyene med å lage en amatørkulturplan . En viktig del av den har vært en klar satsing på å bygge ut gode kulturarenaer i bydelene, og ikke bare i sentrum.

– Selv om det har gått saktere enn mange ønsker så har det vært en klar satsing i Bergen. Byen er i øyeblikket lengst fremme i hele Norge på dette området.

Håndlykken tror at andre norske byer misunner Bergen. Men skrytet betyr ikke at alt er vel, verken her eller i andre byer og bydeler.

Han mener at diskusjonen i Norge de siste årene har handlet for mye om de store salene for store produksjoner. Dette har skjedd selv om Kulturutredningen 2014 var opptatt av å legge til rette for det utredningen kaller grunnfjellet i kulturlivet; lokale teatergrupper, kor og korps.

– Kor og korps trenger gode øvingslokaler med god plass og bra akustikk. Det frivillige kulturlivet har i de fleste diskusjoner fått altfor lite oppmerksomhet.

– Men samtidig er det slik at nye kulturbygg har endret seg mye. For 20 år siden bygget man en eller to saler, men det var liten plass til øving- og produksjonsarealer. I flere nye kulturhus bygges det nå med større plass til øving og produksjon, enn det brukes plass på saler, sier Rune Håndlykken.

Han mener at det viktigste for bydelene er å legge til rette for at mange får lyst å være med i amatørkulturlivet. Hvis man har for dårlige lokaler, så går det ut over deltakelsen. Han mener at kulturbygg avler kultur.

I Bergen sendte byrådet i høst en sjokkbeskjed til ildsjelene i Fyllingsdalen: Kommunen vil ha enda en utredning, en behovsanalyse.

– Er det behov for en behovsanalyse?

– Nei, svarer Rune Håndlykken.

– Bergen kommune har en god dokumentasjon på dette gjennom de undersøkelsene og evalueringen som ble gjort i forbindelse med amatørkulturplanen, sier han.

Håndlykken mener at det ikke er tvil om at en bydel på størrelse med Fyllingsdalen har behov for flere gode aktivitets- og øvingsrom, og at de fleste bør være kjent med behovet.

– Kulturlivet er lei av å spille på grusbane, sier Rune Håndlykken.

Et siste forsøk

Hjemme i Fyllingsdalen er Per Kragseth bekymret. Han er redd for at det bak argumentet om en ny behovsanalyse skjuler seg en tom kommunal pengesekk.

Som et siste forsøk i å få kommunen til å sette av penger nå, har han på vegne av kulturrådet i bydelen sendt et brev til Arbeiderpartiets byrådsleder Harald Schjelderup.

Kragseth foreslår at kulturhuset kan bygges av private. Han foreslår at hvis kommunen ikke har penger til investeringer i neste fireårsperiode, kan de sette av driftsmidler istedenfor. Slik at de har penger til å leie et privat bygget kulturhus.

– 40 års venting er egentlig langt på overtid, sier byrådsleder Harald Schjelderup.

– Men vi er jo avhengig av å få vite hvordan kulturhuset skal være etter dagens behov. Vi kan ikke basere oss på det som har skjedd for mange år siden.

Schjelderups mål er å ta en beslutning neste år. Han ser flere løsninger. Kulturhuset kan bygges som et fellesbygg for idrett og kultur, eller som et rent kulturhus. Det kan bygges av kommunen, eller kommunen kan leie seg inn hos private et sted i Fyllingsdalen.

– Er det aktuelt å bevilge driftsmidler for neste fireårsperiode slik at kommunen har penger til å leie et kulturhus?

– Det er viktig nå at vi får alle fakta på bordet slik at vi kan treffe den best mulige beslutningen for et fremtidig kulturhus i Fyllingsdalen.

I det gamle ungdomshuset er fremtiden satt på vent – igjen.