– Et arrogant og uvitende forslag, som først og fremst vil ramme pasientene, sier Geir Arne Sunde, foretakstillitsvalgt for overlegene på Haukeland universitetssjukehus.
Etter to millionbøter til Helse Bergen på et år, den siste etter Daniel Guldbergs dødsfall på akuttmottaket på Haukeland, gikk Frp mandag ut og foreslo mindre bruk av foretaksstraff, og mer straff av enkeltpersoner i helsevesenet.
– Nå vil jeg se at de personene som er involvert i dette får et større personlig ansvar for valgene de selv gjør, sa helsepolitisk talsperson Åshild Bruun-Gundersen.
Bruun-Gundersen konkretiserer ikke om det er lederne eller det behandlende helsepersonellet man først og fremst bør straffe hardere. Det sistnevnte ville kun hatt skadelige effekter for samfunnet, mener Sunde.
– Leger og sykepleiere måtte ha trippelsjekket alt de gjør, i frykt for straff. Dermed hadde man trengt flere spesialister og fått behandlet færre pasienter, sier han.
Helsepersonell hadde dessuten trengt dyrere forsikringer, og det ville blitt vanskeligere å rekruttere nødvendig arbeidskraft, mener Sunde.
– Og feil ville fortsatt ha skjedd, fordi det er mennesker som behandler mennesker, sier han.
DET SISTE BILDET: Dette er det siste bildet som ble tatt av Daniel Nicolai Guldberg (43) før han døde. Guldberg tok bildet av seg selv på akuttmottaket på Haukeland klokken 19.03 mandag 15. oktober 2018. Klokken 19.10 dro Guldberg i alarmsnoren. Først rundt klokken 20.15 kom noen inn i rommet, og fant Guldberg livløs på gulvet.
Frykter å gjøre feil
Både i Daniel-saken og Djabrail-saken var det sykehusledelsen som ble tillagt ansvaret. Helse Bergen-ledelsen vil ikke kommentere Frp-forslaget, men de ansatte er klare på de negative konsekvensene av å straffe enkeltpersoner «på gulvet».
– Dette vil være et alvorlig tilbakeskritt for pasientsikkerheten. Det er viktig med en god kultur for å melde fra om avvik, og da er det feil vei å gå å straffe enkeltpersoner, sier Karen-Anne Stordalen, foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) på Haukeland.
Fagbladet Sykepleien gjorde nylig en undersøkelse blant NSFs medlemmer, som fremhever lav bemanning og mange arbeidsoppgaver som årsaker til at de gjør feil.
På en skala fra 0 til 10 endte snittet på 2,6 når Sykepleien spurte om tanken på å gjøre feil som kan skade pasienter fikk dem til å vurdere å slutte i jobben.
– Er det noe helsepersonell frykter, er det å være involvert i feil som får konsekvenser for pasienter, sier Stordalen.
KRITISK: – Mye av det vi gjør, har en risiko i seg, sier legetillitsvalgt Geir Arne Sunde.
Foto: Helge Asbjornsen– Økt fare for gjentakelse
Blant legene er det et økende antall som søker hjelp for angst og redsel for å gjøre feil.
– Leger og sykepleiere vil jo at all behandling skal være sikker og trygg, men mye av det vi gjør, har en risiko i seg, påpeker legetillitsvalgt Sunde.
Stordalen frykter hardere straffer vil gjøre helsepersonell reddere for å melde fra om feil, og at risikoen for at feil gjentas dermed vil øke.
– God pasientsikkerhet forutsetter en kultur som fremmer åpenhet, og forpliktelse og vilje til å lære av feil, sier hun.
- Les også:
