Frp vil straffe enkeltpersoner hardere for sykehusfeil

Fredag ble Helse Bergen lagt en foretaksstraff 1,5 millioner kroner etter Daniel Nicolai Guldbergs død på akuttmottaket på Haukeland 15. oktober i fjor. 43-åringen ble liggende alene på rommet i halvannen time, selv om han utløste alarmen.

Dette var andre gang på et drøyt år at Helse Bergen fikk bot og Haukeland-ledelsen ble ansvarliggjort i forbindelse med et dødsfall. I fjor høst ble de ilagt et forelegg i Djabrail-saken, også det på 1,5 millioner kroner.

Selv om beløpet bare utgjorde 0,13 promille av helseforetakets budsjett, uttalte administrerende direktør Eivind Hansen at «de 1,5 millionene kunne vi skapt helsetjenester for», og at kutt i utstyrsinvesteringer kunne bli en konsekvens.

Slike bøter vil Frp nå ha slutt på. I stedet vil de la enkeltpersoner ta straffen.

– Nå har Helse Bergen fått to bøter. Jeg er ikke sikker på om det har hatt nok effekt. Nå vil jeg se at de personene som er involvert i dette får et større personlig ansvar for valgene de selv gjør, sier partiets helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen.

Ser ikke positiv effekt av bot

Hun vil ikke si hvilken type straff hun ser for seg, men mener at Frp må ta stilling til dette i arbeidet med nytt politisk program.

Bruun-Gundersen er klar på at foretaksstraffen uansett er et dårlig verktøy for å straffe et sykehus. Pengene som går til bøter er penger som kunne gått til pasientbehandling, påpeker hun.

– På ett år døde to pasienter etter menneskelig feil eller rutinesvikt hos Helse Bergen. De har blitt ilagt bøter for overtredelsene, men jeg ser ikke at det har noen positiv effekt, sier hun.

– En bot går i hovedsak kun utover økonomien og stiller ikke folk til ansvar.

Mener ledelsen må stå til ansvar

Sykepleierne på akuttmottaket varslet ledelsen over hundre ganger om underbemanning før Guldbergs død. Etter dødsfallet fikk sykehusdirektør Hansen kritikk av styret, men samtidig ros av styreleder Svein Gjedrem for «usedvanlig god» økonomistyring.

Statsadvokat Eirik Stolt-Nilsen slo fast at dødsfallet til Daniel Nicolai Guldberg skyldtes mangelfull organisering i helseforetaket, og fylkeslegen konkluderte med at sykehusledelsen må ta ansvaret.

Bruun-Gundersen vil ikke kommentere Daniel-saken spesifikt, men sier på generelt grunnlag at når problemet er bemanning og organisering, hviler ansvaret på ledelsen.

– Det er ledelsens ansvar å sørge for tilstrekkelig bemanning på alle helsetjenestene sykehuset gjør. På akuttmottaket har det åpenbart ikke vært nok helsepersonell på jobb, og det er noens ansvar. Derfor må reaksjonsformene i så alvorlige saker rettes til de personene som står ansvarlig for det, mener hun.

– Når mennesker kan dø fordi offentlige ansatte har gjort grove feil, uten at det får konsekvenser for dem som faktisk har begått feilen, blir tilliten til helsevesenet svekket.

– Foretaksstraff gjør inntrykk

Helse Bergen-ledelsen vil ikke kommentere saken.

– Vi vedtar boten. Det er ikke riktig av oss å diskutere det prinsipielle rundt straffen på det nåværende tidspunkt, sier kommunikasjonsdirektør Erik Vigander i Helse Bergen til NRK.

På spørsmål om hvorvidt foretaksstraffene har hatt effekt, henviser Vigander til at de har fått gode tilbakemeldinger fra fylkeslegen på oppfølgingen av Daniel-saken.

Advokat Knut Høivik, som har doktorgrad i foretaksstraff, uttalte i forbindelse med Djabrail-boten at foretaksstraff skal ha preventiv effekt, og at han tror det gjør inntrykk å bli holdt strafferettslig ansvarlig gjennom en slik straff.

Ekssamboer: – Ledelsen har ryggen fri

Ekssamboeren til Daniel Nicolai Gulberg, Merethe Nilsen, synes Frps forslag er interessant.

– Jeg tenker at de som sitter på toppen og bestemmer hadde blitt litt reddere for at det skulle gått galt, og reagert på avviksmeldinger lenge før noen dør, hvis de hadde risikert straff, sier Nilsen.

– Slik det er nå, har jo ledelsen ryggen fri uansett, selv om det er deres sparing av penger som forårsaker et dødsfall. Det synes jeg er helt forkastelig, sier hun.

Dagens helsepersonellov åpner kun for å straffe personer som «forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i loven». Maksimalstraffen er fengsel i tre måneder.

Bruun-Gundersen mener lovverket må skjerpes.

NRK har tidligere omtalt at flere leger søker hjelp fordi de er redde for å gjøre feil, og legeforeningen har tidligere slått alarm om at det er en fare for norsk helsevesen at mange leger trippelsjekker alt på grunn av frykt for å gjøre feil.

Fremskrittspartiet er ikke bekymret for at strengere straffer kan føre til enda mer frykt hos legene.

– Jeg forventer at helsepersonell er interessert i å yte helsehjelp på en forsvarlig måte, sier Bruun-Gundersen.

Daniel (43) døde alene på akuttmottaket

Han utløste alarmen, men ingen på sykehuset kom for å hjelpe. En time senere ble han funnet død.