Da er det et ganske betydelig tankekors når det nå fortelles om håpefulle små som på spørsmålet om hvorfor vi feirer advent og deretter jul, svarer : da kommer julenissen.
Det er vi jo også lært opp til, at julenissen kommer, enda hverken nisse eller jul er ord som har noe kristelig over seg. Nissen er en glansbildeversjon av fjøsnissen eller gardvorden, som egentlig var en litt ondskapsfull liten fyr som man gjorde best i å fôre godt vinterstid, ellers kunne det gå utover både buskap og det som verre var.
Jul kommer av det gammelnorske jól som opprinnelig var en norrøn hedensk midtvintersfest som ikke engang fant sted 24.desember, men den 12.januar. Men begge deler er blitt omvendt til kristendommen og tatt i bruk til andre formål. Så når nå meksikanske katolikker slår på stortrommen og kaller julenissen for en svindler, en overvektig tullebukk og en drukkenbolt, som ganske urettmessig har tatt plassen til den opprinnelige Sankt Nikolaus, som var en herre med mange gode gjerninger, bl.a. å gi gaver til de trengende, da kan vi jo spørre hvem det er som forfalsker hvem.
Dessuten har de sannsynligvis rett, den amerikaniserte nissen, Santa Claus, som de spesielt er harme på, han er jo et produkt av reklamemakere og forretningsfolk. Nissen skulle komme med gaver til snille barn, ble vi lært, og det var ingen som fortalte at det var helt andre enn nissen selv som betalte regningene, for nissen satt i sitt verksted på Nordpolen og laget tingene med stor ferdighet ved hjelp av nissemor og alle nisseungene, og hvis vi - altså barna - var riktig snille, så fikk vi gaver.
Nå viser all erfaring at egentlig fikk vi julegavene våre selvom vi ikke var helt eksemplariske også, så det var det første lureriet, vi behøvde ikke engang være snille. Det neste lureriet vi ble utsatt for var at det egentlig var far eller onkel Anders som hadde kledd seg ut og utgitt seg for julenisse, og det burde jo egentlig vært straffbart å lure sakesløse barn på den måten.
Etter jul erfarte vi dessuten narreriets tredje side, nemlig at våre foreldre henviste til de dyre presangene vi hadde fått, som om de hadde noe med omkostningene å gjøre. Og det hadde de jo.... Og julenissen som skulle komme i all hemmelighet om natten og slett ikke var til å se, han har jo for lengst dukket opp i alle mulige forkledninger, både levende og mekanisert, og bedragerisk, for siden vi nå vet at det er vi som betaler gildet, hva har så nissen med å plante ønsker i hodene på våre barn?
I avisene står det side opp og side ned om badenissen som anbefaler badeutstyr, nissen med de varme beina som fallbyr tøfler og datanissen som vil ha oss overtalt til å kjøpe ny PC. Englene som dalte ned i skjulet hos hyrdene på marken, daler ikke lenger hverken i skjul eller i skjulet, men henger i alle slags avstøpninger og fullt synlige overalt, sikkert pene nok, men stråleglansen er ganske syntetisk.
Alle vet det jo, og alle lar vi oss med åpne øyne lure og bedra og bærer bedrageriet videre til våre barn og barnebarn, for egentlig er det sånn vi vil ha det. Vi
vil tro på nissen, og englene og Jesusbarnet og altsammen, det er da vi har det best. Hvordan skal vi få julestemning ellers? Det er bare dette lille tankekorset som jeg nevnte: Vi feirer jul for da kommer julenissen, sa det lille barnet, og hun tror ikke engang på julenissen..........
11.desember 2002
Dagfinn Malt