I Samnanger betyr pølser faktisk være eller ikke være, i hvert fall for den stedlige bensinstasjon. Nå kan vi mene hva vi vil om bensinstasjoner som etter hvert selger nesten hva som helst, kanskje bortsett fra bensin, men det er nå slik det er i vår travle hverdag.
Når vi er innom på bensinstasjonen for å fylle drivstoff før vi haster videre på vår travle ferd, så passer det veldig bra med et hurtig pølsemåltid og en kopp kaffe. Å sette oss inn på en vegkro eller lignende, det har mange av oss ikke tid til. Fast food er tingen, og det betyr ikke fast føde, men hurtigmat.
På alle kjente bensinstasjoner er det slik, og ingen har egentlig stilt noe spørsmålstegn ved det. Unntatt i Samnanger. For der har gjestetunet, som også ligger der, vært så framsynte at de alt for 17 år siden, i 1985, forutså denne utviklingen.
Da Statoilstasjonen skulle bygges, fikk de gjestetunansvarlige kontraktfestet at stasjonen skulle selge bensin og vindusviskere og ikke mat, og i rimelig fred og fordragelse var det slik inntil 1992, da utviklingen også hadde innhentet bensinstasjonen i Samnanger, slik at de for å få bilistene til å stoppe der også måtte friste med pølser og kaffe i tillegg til bensinen.
Men det ville ikke gjestetunet uten videre finne seg i, bilfolket skulle ikke spise pølse i all hast, de skulle komme inn på kafeen og spise raspeballer eller annen fast føde, som altså ikke er hurtigmat. Slikt blir det problemer av, og det er det blitt.
Nå er saken havnet i retten, og i første omgang var det bensinstasjonen og pølseelskerne som tapte. Men selvsagt er saken anket, slik at den får de dimensjoner den fortjener. Saken om pølser eller ikke pølser har for lengst engasjert hele kommunen, for det er ingen andre verken bensinstasjoner eller gjestetun i umiddelbar nærhet.
Kommunepolitikerne har kastet seg inn i kampen ved å si at de mener mye om saken, men de vil ikke si hva de mener enda, for de vil ha et godt forhold til både pølsene og raspeballene, og Statoil har løftet saken opp på et enda høyere nivå , ved å si at uten pølsesalg ser de ingen hensikt i å drive bensinstasjon på stedet.
Derfor kan ikke bensinstasjonssjefen drive videre uten mulighet for å selge pølser og lignende, og nå ser samningene for seg en framtid der nærmeste bensinstasjon med eller uten pølser ligger i Arna eller Norheimsund.
Dermed vil handelslekkasjen føre til at bilistene også kjøper andre handelsvarer der. Det vil føre til at både dagligvare-butikk og bank og blomsterbutikk forsvinner,frykter samningene, og da vil folk dessuten sikkert spise raspeballene sine også i Arna eller Norheimsund.
Så i dette tilfelle vil altså en pølse i slaktetiden være en for mye, for den vil kunne føre til at ingen samninger får noenting av noenting noensteder, i hvert fall ikke i sin egen kommune.
8.mars 2002
Dagfinn Malt