Politiet får ikke henlegge mistenkelige dødsfall

I oktober ba riksadvokaten landets ti statsadvokatembeter redegjøre for hvilke rutiner de følger i saker om mistenkelige dødsfall som er etterforsket av politiet og henlagt.

Tilbakemeldingene viser at praksisen er ulik for hvordan slike saker håndteres ulike steder i landet. Enkelte steder treffes avgjørelsene av statsadvokatene, andre steder av påtalemyndigheten i politiet.

Som en direkte konsekvens av Monika-saken i Sund i Hordaland har Riksadvokaten besluttet en innskjerping av retningslinjene. Fra nå av skal slike saker vurderes av statsadvokatene, som også får myndigheten til å treffe beslutning om henleggelse.

Politiet må forklare seg om etterforskningsskritt de har unnlatt å gjennomføre

Beslutningen fra Riksadvokaten var blant annet en medvirkende årsak til at Hordalands-politiet valgte å gjenoppta Shilan-saken.

I et brev til landets politimestre og statsadvokater utdyper riksadvokat Tor-Aksel Busch nå hva som ligger i «Retningslinjer for henleggelse av saker om mistenkelige dødsfall».

Saker om mistenkelige dødsfall som er etterforsket av politiet, og hvor politiet går inn for henleggelse, skal sendes statsadvokaten for avgjørelse med en begrunnet tilrådning.

«Politiets tilrådning til statsadvokaten skal inneholde en kort redegjørelse for bevisene i saken med henvisning til relevante dokumenter. Dersom politiet vurderte å innhente ytterligere bevis/foreta ytterligere etterforskingsskritt, skal det fremgå hvilke og hvorfor dette ikke ble foretatt», skriver Riksadvokaten.

– Dette er noe vi har varslet tidligere, og følger opp nå, sier konstituert statsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen ved Riksadvokatembetet til NRK.

Han understreker at retningslinjene gjelder saker der politiet har gjennomført etterforskning.

Statsadvokaten lager sjekkliste

Statsadvokatene får i oppdrag å kontrollere om etterforskingen er foretatt med tilstrekkelig bredde og grundighet, og om politiets tilrådning er i tråd med de funn etterforskingen har avdekket, ifølge brevet som er sendt statsadvokatembetene og politimestrene.

«Generelt vil det være relevant å vurdere om det er foretatt obduksjon, og resultatet av denne, åstedsundersøkelser, rekonstruksjon og andre tekniske undersøkelser knyttet til dødsårsak og hendelsesforløp», skriver Busch.

«Videre om det er benyttet sakkyndighet og/eller annen ekstern bistand, samt om det er foretatt undersøkelser av relevante forhold vedrørende avdødes person, helse, historikk, bosted, familie, arbeid og kontaktflate».

Førstestatsadvokaten i Hordaland har på eget initiativ satt i gang arbeid med en mer detaljert sjekkliste for statsadvokatene, som et supplement til de nye rutinene.

Ikke nye retningslinjer for barnedødsfall

Retningslinjene i brevet fra Riksadvokaten trer likevel i kraft med umiddelbar virkning, men skal vurderes og evalueres etter «en viss tid», ifølge Riksadvokaten.

– Vi må vurdere hvordan denne endringen virker, før vi gjør den permanent, eller gjør endringer i den, sier Vigmostad-Olsen.

Selv om de nye retningslinjene kommer som en direkte konsekvens av dødsfallet til åtte år gamle Monika Sviglinskaja i Sund, inneholder de ingen særskilte presiseringer om barnedødsfall.

– Dette gjelder henleggelse av mistenkelige dødsfall som sådan. Vi har retningslinjer om håndtering av barnedødsfall fra tidligere, men det er ikke planlagt noen endringer der, sier Vigmostad-Olsen til NRK.