Hopp til innhold

– Beredskapen i Norge var bedre under den kalde krigen

Beredskapseksperter er redde bedrifter ikke bygger ut nok kapasitet i kraftnett og datasystemer til å takle ulykker, uvær og sabotasje. Nå vil de at staten skal ta tilbake mer av kontrollen over den kritiske infrastrukturen.

Ødelagte strømlinjer

ØDELAGTE STRØMLINJER: – Hvis en kraftlinje faller ned, og du ikke har alternative fremføringsveier, så blir det mørkt, sier fylkesberedskapssjefen i Hordaland, Arve Meidell.

Foto: Anders Martinsen / Anders Martinsen

Arve Meidell

BEKYMRET: Beredskapssjef Arve Meidell mener at staten ikke må miste kontrollen over utviklingen.

Foto: Hallgrim Hals / NRK
DSB(FOTO: RUNE PETTER NESS)

BEDRE BEREDSKAP UNDER DEN KALDE KRIGEN: – Jeg tror vi har fått det for godt på mange områder, sier leder i Sivilforsvaret i Hordaland, Anne-Margrete Bollmann.

Foto: Rune Petter Ness/DSB

Fylkesberedskapssjef i Hordaland, Arve Meidell, frykter at kritisk infrastruktur som samfunnet ikke klarer seg uten, ikke tåler krisesituasjoner.

Problemet er at systemene ligger i hendene på kommersielle aktører, mener beredskapseksperten. Han frykter at vi i dag mangler ekstra kapasitet og backupsystemer hvis noe går galt.

– Hvis en kraftlinje faller ned og du ikke har alternative fremføringsveier, så blir det mørkt. Vi mister den statlige kontrollen over utviklingen, og når man privatiserer er det gjerne bunnlinjen som er fokus, sier han til NRK.

Mener staten bør ta tilbake kontrollen

Også leder i Sivilforsvaret i Hordaland, Anne-Margrete Bollmann, mener at staten har gitt fra seg for mye kontroll.

– Man har hatt for høyt fokus på effektivitet og bedriftsøkonomi når det gjelder en del kritisk infrastruktur. Kanskje vi har glemt beredskapsfokuset og samfunnssikkerhetsperspektivet når en del av dette har blitt privatisert.

Bollmann er bekymret for at kommersielle aktører nok har andre mål enn best mulig samfunnssikkerhet.

– Uansett hvor gode intensjoner man måtte ha som privat eier, så har man likevel et helt annet fokus enn det et beredskapsmiljø vil ha. Det handler om å tjene penger.

– Bedre under den kalde krigen

– Jeg tror at på en rekke samfunnssikkerhetsområder hadde vi mye høyere kompetanse under den kalde krigen, sier Bollmann. – Vi hadde bedre strukturer, og vi hadde i alle fall høyere bevissthet rundt beredskapen.

Hun mener at relevant utdanning og kompetanseheving innen beredskap er blitt glemt de siste årene.

– Jeg tror kanskje vi har fått det litt for godt på mange områder. Vi har glemt en del av den kompetansen vi hadde.

Vil ta opp saken i Stortinget

Justispolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, synes at hvem som skal eie infrastrukturen vår er et interessant prinsipielt spørsmål.

– Jeg synes de kommer med viktige innspill. Jeg tror vi har diskutert litt for lite beredskap og sikkerhet når vi har behandlet løsninger på enkelte felt, sier han.

Nå vil Bøhler ta opp problemstillingen når beredskapsmeldingen skal behandles i Stortinget i februar.

– Vi må ta denne kritikken på alvor. Det er jo statens grunnleggende ansvar å sikre beredskap og sikkerhet. En stat som ikke klarer det er på ville veier.

Jan Bøhler

VIL TA OPP SAKEN I STORTINGET: – Denne kritikken må vi ta på alvor, sier Jan Bøhler (Ap).

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Leder for Stortingets justiskomité, Per Sandberg (Frp), er ikke like sikker på at kritikken fra beredskapsekspertene stemmer. Han mener større statlig kontroll er feil vei å gå.

– Staten greier rett og slett ikke oppgaven. Se på hvordan det gikk med utbyggingen av nødnettet. Vi må benytte oss av den kompetansen som finnes i det private næringslivet, sier Sandberg.