Skiutstyr
Til langturer i skogsterreng er såkalte “markaski” fine. De fungerer godt både i og utenfor oppkjørte spor, er bredere og mer solide enn racingmodeller. Noen av dem har også stålkanter. Fjellski er uovertrufne utenfor løypene, men blir hakket for brede i spor.
Staver og støvler
Stavene bør være solide og nå deg omtrent til armhulene. Runde, store trinser er viktig i løs snø. Turskistøvler leveres oftest i lær. Høyt skaft med lissesnøring gir god støtte. Ullsåler i skoene anbefales om du fryser lett på føttene. Disse er særlig gode å ha i frosne sko tidlig på morgenen.
Sovepose
Mange sverger til poser av kunstfiber, da disse er vesentlig billigere enn dunsoveposer. Fiber er noe tyngre enn dun, men tåler blant annet fuktighet bedre.
Soveposer merkes med komfort- og ekstremtemperaturer. Hva ulike produsenter legger til grunn for fastsettelsen av disse varierer, men ikke ta posevalget etter ekstremgrensa. Den tar mer høyde for overlevelsestemperatur, ikke at du skal ha en god natts søvn.
Liggeunderlag
Her er det enkle også det beste. Et tykt og godt liggeunderlag i skumplast er bedre enn oppblåsbare matter som lett punkterer og må behandles varsomt. Skumplastunderlag fungerer etter møter med skarpe greiner, steiner og gnister fra bålet.
Kokeapparat
Et kokeapparat må med i sekken om ikke bålet skal være eneste varmekilde. Apparatet kan gå på rødsprit eller gass, eller være en såkalt multifuel-brenner som nesten kan brenne hva som helst.
Multifuelvariantene er de som fungerer best om vinteren, da helst med rensa parafin som drivstoff. Gassapparater, på sin side, fungerer dårlig i lave temperaturer.
Et stormkjøkken fungerer under de fleste forhold. Det brenner på rødsprit, men gir dårlig effekt når det er skikkelig kaldt. Men det er enkelt å bruke og nesten umulig å ødelegge. Dessuten leveres det med kjeler og panne, ting du uansett trenger til matlagingen.
Klær
Vinterbekledningen bygger vi opp av inner-, mellom- og ytterplagg.
Ull er gull som inner- og mellomplagg. Ulla varmer og føles tørr mot huden, selv når den inneholder oppimot 38 prosent vann. Strukturen i ullplagg holder på mye luft, som gjør at du også holder lenger på varmen ved pause. Ullundertøy kan, til forskjell fra superundertøy, bli møkkete og brukes lenge uten å få svekket funksjon.
Ytterplaggene skal være vindtette og i det minste litt vannavvisende. Vanntette plagg er en fordel, særlig når det er litt varmt i været. Ved temperaturer under minus fem er det lett å holde seg tørr. Jakka skal være stor nok til at du kan ha flere lag under, ha hette og muligheter til å stramming i livet, i halsen og over håndleddene. En lang jakke beskytter kroppen bedre enn de korte fritidsjakkene som dominerer turtøymarkedet i dag.
I tillegg kommer lue, halsring eller skjerf, votter, ullsokker og gamasjer. Bruk to lag med sokker; da holder du bedre på varmen samtidig som faren for gnagsår minker.
Overnatting
Den enkleste overnattingsformen er selvfølgelig å bare sovne i en tjukk sovepose ved bålet, eventuelt med ytterdrekk eller jervenduk trukket utenpå posen. Enkelt og i ett med naturen. Det kan imidlertid bli slitsomt å alltid måtte vurdere værforholdene, særlig på lengre turer.
En gapahuk bestående av noen stokker, litt tau og en presenning gir mer komfort, stopper nedbøren og skaper et lite lunt rom. Dette er den letteste og billigste løsningen i skogen. En stor plastpresenning koster en hundrings og har plass til en hel familie. Ulempen med gapahuker er at de tar litt tid å lage og bør bygges i god ly for vinden.
Telt er det selvskrevne alternativet for den som vil ha det nesten som hjemme. I et telt slapper du av, nesten uansett vær. Til skogsbruk trenger du ikke en ekstremmodell, men et telt som er enkelt å sette opp og som tåler litt vær og vind.
I alle tilfeller vil et lag av granbar under liggeunderlagt eller teltbunnen gjøre natta både varmere og mer behagelig.
