På jobben også. For mange år siden var det en revysketsj som tok opp fridager, med lørdagsfri og mandagsfri og som konkluderte med at det ikke er noen vits i å gå på arbeid i det hele tatt, for vi skal jo snart gå hjem likevel.
Nå i disse hektiske maidager er vi kommet snublende nær denne morsomheten. Denne uken for eksempel er det mange som har hatt bare en full arbeidsdag, nemlig mandag, for tirsdag var dag før fridag og følgelig halv dag, og så brukte de to såkalte karensdager i går og i dag.
Det viste seg i butikkene også, for de av oss – fortsatt de som trodde på det normale - som gikk for å handle etter arbeidstid på tirsdag, fikk den ubehagelige overraskelsen at butikkene var tømt for varer av dem som hadde tatt halvdagsfri og som hadde hamstret til en usedvanlig lang helg.
Neste uke er det nesten like galt, for da er det Kristi Himmelfartsdag på torsdag, og det vil si to og en halv dag før neste helg, som blir på fire dager, for en fredag midt imellom to fridager medfører nesten alltid at det blir en fridag av den også. En rundspørring har riktignok avslørt at det nesten ikke er noen som vet hvorfor vi har Kristi Himmelfartsdag eller hva den er markering for, selv om det skulle fremgå av navnet.
Da kan vi kanskje spørre oss om, vi som er litt naive, om hva vi skal med en fridag som vi ikke vet hvorfor vi har, bortsett fra å ta oss fri. Er det enda noen karensdager å ta av, så er det bare et par dager i uken etter også, ettersom 17.mai er en fredag. Torsdagen blir følgelig halv dag, og 18.mai behøver vi ikke å ta oss fri, for da har vi det allerede siden det er lørdag.
Ettersom det er pinse også den helgen, har vi fri mandagen også og vips har vi fem dager etter hverandre den uken. Dersom vi tar hensyn til de halve dagene vi har , om ikke på papiret , så i hvert fall i praksis, består den fireukers perioden vi er inne i nå av 10 arbeidsdager og 18 hele eller halve fridager.
Så det kan være grunn til å spørre om vi ikke like godt kan legge ned hele mai som arbeidsmåned først som sist. Det gjentar seg jo hvert år omtrent på akkurat samme måten. Dermed får vi en fin opptrapping til ferietiden i sommer som vi trenger for å samle overskudd til den lange høsten, som kommer før vi aner det.
Hva med å overføre mai til november, da må vi riktignok reise til Syden for å få glede av de ekstra fridagene, men det kan vi jo, og det gjør vi jo.
3.mai 2002
Dagfinn Malt