Hopp til innhold

Juni er en «dropout». Men hun har også fast jobb og fagbrev

Juni Wiger valgte jobb foran videregående da hun var tenåring, og har ikke angret på det. – Frafall fremstilles som et større problem enn det er, hevder forsker.

Barnehagelærerstudent Juni Wiger

STUDERER: Juni Wiger (28) er deltidsstudent på Høgskolen i Bergen, og jobber i barnehage. Det har hun gjort siden hun sluttet på videregående da hun var 18 år.

Foto: Ingvild Fjelltveit / NRK

– Det føltes riktig for meg. Jeg likte å være i arbeid, og hadde lyst å fortsette å bo hjemmefra. Da måtte jeg tjene penger, sier Wiger (28).

For ti år siden droppet hun ut av videregående, og begynte i fulltidsjobb.

Rundt 30 prosentene av elevene som begynner på videregående, fullfører ikke skolegangen innen fem år. Mellom 18 og 19.000 ungdommer havner hvert år i frafallskategorien.

– Jeg tror det å være en «dropout» assosieres med å ikke være en bidragsyter. Men min erfaring er at de to tingene ikke henger sammen. Kommer man seg i arbeid, er man på den måten en bidragsyter, sier Wiger.

Mener problemet overdrives

– Vi snakker om frafall som det verste som kan skje en ungdom. Det er sterkt misvisende, sier postdoktor Kristoffer Vogt ved Universitetet i Bergen.

Han har undersøkt debatt og forskning om frafall i Norge de siste ti årene. I en kronikk på NRK Ytring hevder han at politikere overdramatiserer problemet.

De aller fleste kommer seg i jobb og utdanning senere, de trenger bare litt mer tid, sier Vogt.

Senest forrige uke kalte helsedirektør Bjørn Guldvog frafall fra videregående et stort samfunnsproblem.

– Slik vi snakker om frafall i dag, formidler vi til en tredjedel av alle ungdommer at de er samfunnsutfordringer, sier postdoktoren.

Kristoffer Chelsom Vogt, postdoktor UiB

KRITISK: Postdoktor i sosiologi Kristoffer Vogt ved Universitetet i Bergen, er bekymret for at ungdom føler seg stemplet som avvikere om de ikke fullfører videregående på normert tid.

Foto: Ingvild Fjelltveit / NRK

– Streng definisjon

Vogt mener at den norske definisjonen av frafall er streng.

– I andre land er man mer tålmodig før man erklærer frafall. Danmark måler det 25 år etter at man fullførte ungdomsskolen. Nederland sier man må fullføre innen man er 23.

– Hadde man målte frafall senere enn etter fem år også i Norge, ville bildet sett annerledes ut, sier Vogt.

Det ble tilfelle for Juni Wiger. Selv om hun i statistikken havner i frafallskategorien, har hun senere fullført videregående.

– Etter noen år i arbeidslivet, søkte jeg meg inn på voksenopplæring og tok fagbrev. Nå studerer jeg til å bli barnehagelærer på deltid, ved siden av full jobb. Jeg føler at årene i arbeidslivet har gjør at jeg har mer utbytte av utdanningen, sier Wiger.

Kunnskapsministeren: – Et stort problem

– Problemet med frafallsdebatten har ikke vært at man har hatt for mye fokus på det, men at vi ikke har fått frafallet ned, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Han kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Det er riktig at det ikke går dårligere med alle som faller ut, men det er likevel sånn at frafall er et av de første tegnene på at man risikere å falle utenfor arbeidslivet, sier han.

Kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen under offentleggjøringen av resultat fra PISA 2015 idet han besøker universitetet i Oslo, tirsdag.

IKKE ENIG: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha flere ungdommer gjennom videregående, og er ikke enig i Vogts kritikk.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix