Det er tretti år siden diagnosen HIV-smittet og AIDS fikk sitt navn. Like lenge har Birgitte Åsjø forsket på det.
– Det har forandret seg fra å være en sikker dødsdom, til å bli en alvorlig
infeksjon som vi dør med – men ikke av, sier Åsjø.
Åsjø er overlege ved Haukeland Universitetssjukehus. Den svenske professoren begynte forskningen i Stockholm.
– De som er smittet blir aldri kvitt HIV-viruset, men de trenger ikke å utvikle AIDS. Takket være de fantastiske medisinene vi har nå.
LES OGSÅ: Antallet barn som dør av AIDS øker
Tok viruset med på rutefly
Da viruset først ble oppdaget på åttitallet var det stor entusiasme i forskningsmiljøene. Åsjø reiste ofte mellom sykehuset i Stockholm og til California i USA.
– Vi reiste hele tiden på vanlige rutefly, fram og tilbake. Vi hadde med oss alle slags reagensrør med alt vi kunne få med oss, forteller Åsjø.
Viruset måtte fraktes i levende celler og holdes varme for at de skulle overleve de lange flyturene. Derfor bar professor Åsjø ampullene med HIV-smitte inntil kroppen.
Hør Birgitta Åsjø fortelle den utrolige historien.
Biologisk terrorist
– Jeg hadde cellene i små plastflasker som jeg dekket med en plastfilm. Så bar jeg de tett inntil huden hele veien for at de skulle holde 37 grader, forteller hun.
– Det hadde jo ikke gått an i dag, vi ville blitt sett på som terrorister. Det ville vært livsfarlig å prøve på noe sånt nå.
Blant forskerne var det en voldsom entusiasme for å løse gåten, ifølge Åsjø. Gjennombruddene kom også etter hvert.
FORSKET I 30 ÅR: Det første tilfellet av AIDS ble påvist ved et sykhus i San Francisco i 1981. Siden har forskere forsøkt å finne en vaksine, forgjeves.
Foto: Skibstad, Kent / NTB scanpixI 1996 hadde de utviklet en «cocktail» av minst tre medisiner, som gjorde det mulig for HIV-smittede å leve lenge med smitten. Disse medisinene har blitt utviklet og forbedret siden.
LES OGSÅ: Forskere mener de har kurert et barn med HIV
– Ikke som en Paracet
Tidligere måtte pasientene være mye på
Haukeland, nå kan de være hjemme og er i fullt arbeid.
– Men det er ikke som å ta vanlige hodepinetabletter akkurat. Du må ta medisinene absolutt hele tiden. De sliter på kroppen og har mange bivirkninger, sier Åsjø.
SE OGSÅ NRK sin dokumentar, «AIDS-medisin og profitt»
Tross intens forskning har man ikke greid å finne en vaksine som hindrer smitten i å spre seg. Åsjø har ikke tro på at forskere skal greie det i framtiden heller.
Men, de har oppdaget at en rase av aper, Afrikanske Grønnaper, har en helt unik egenskap.
PÅ RUTEFLY: - Vi fraktet med oss alt det vi kunne av biologisk materiale, jevnlig ombord på vanlige rutefly, forteller professor Åsjø.
Foto: Skibstad, Kent / NTB scanpix«Menneskelige grønnaper»
– De får HIV-smitten, men utvikler ikke sykdommen. Ikke før sent i livet. Da blir ikke barn smittet av mødre med HIV. Jeg håper vi kan finne en vaksine som gjør oss til «menneskelige grønnaper», sier forskeren.
Selv skal hun pensjonere seg til neste år, 30 år etter at hun selv begynte forskningen på HIV.
– Men jeg gir meg nok ikke helt ennå. Jeg vil ikke slutte å jobbe med dette.
LES OGSÅ: