Det er like godt å minne om det mens det enda er tid å gjøre noe med det – for politikerne. Det er valg til høsten, og forrige gang det var valg her i landet, i 1999, fikk det største partiet nesten absolutt flertall i samtlige kommuner og fylker, opptil 45% fikk de , men det endte med dem som med Fremskrittspartiet, de har ingenting de skulle ha sagt, de har ingen innflytelse.
De kan sitte i sofakroken sin og ule mot månen. Hjemmesitterpartiet økte mest, og det er litt frustrerende å tenke på at dersom de hadde stilt egen liste, så hadde de feid nesten alt og alle ut av maktens korridorer, der mange synes det er så godt å være. Mens sofasliterne altså synes det er best å være i sofa-kroken.
Ikke kan de bestemme seg for hvem de tror på og ikke gidder de å gå ut i regnværet for å gjøre sin såkalte borgerplikt. Og dersom det er en protesthandling mot politikernes manglende troverdighet ,så er den fullstendig feilslått. For politikerne har ikke forstått noe som helst.
Hvorfor gikk det galt i valgkampen, sa de til seg selv og hverandre, hvorfor er ikke folk mere engasjerte, sa de. Og så nekter de å høre på svarene. Det er medias skyld, sier de, for de er opptatt av alt annet enn politikk, og det er kanskje riktig, problemet er bare at det var altså 45 % av de stemmeberettigete også. Og kanskje øker oppslutningen til landets største parti enda mer i høst.
Og selv vi som tilslutt tok oss sammen og gikk og stemte, gjorde det med stor uvilje og manglende overbevisning, mange av oss. Og vi gjør det kanskje ikke denne gangen. For når storpolitikerne og de riksdekkende mediene ustoppelig er mere opptatt av "hva betyr dette for regjerinsgsamarbeidet " eller" må det et lederskifte til nå", og ikke skjønte et kvidder av at det er ikke det folk er opptatt av. Det er ikke det som får folk til å engasjere seg.
Hvis debatten hadde dreid seg om nedlagte skoler , stengte veier og
matservering på aldershjem, da hadde engasjementet vært der med
en gang. For det er jo det det dreier seg om. Og så går politikerne rundt i bygd og by og tror de har fått et tillitsvotum fra folket , eller at de er blitt fratatt et.
Men de har ikke det. De som styrer ,de gjør det på et manglende votum, de styrer på grunn av folks oppgitthet.
Men de er sikkert like glad, for det viktigste for dem er at de styrer, og de som ikke gjør det, de kan slikke sine sår og innbille seg at dersom de hadde fått folket ut av sofakroken, så hadde de stemt på akkurat dem.
Kanskje er det like greitt at det største partiet ikke har noen innflytelse, for det er ikke sikkert dagens politikere hadde likt det de mener. Det er klart det er dumt å ikke stemme på dem man tror på, det er bare det at hvis man ikke tror på noen av dem, så er det ikke noe å gjøre med det.
Så kanskje vi skulle gå over til å la dem gjøre som 17.maikomiteen. At lag og organisasjoner velger sine representanter og deretter gjenvelger de seg selv til de dør av det.
Det hadde vært like greitt det, for vi har ikke mere innflytelse på politikken enn på 17.maifeiringen, bortsett fra at vi kan rope hurra eller la det være - og så kan vi protestere på enkeltsaker. Og det skal vi fortsette med .
Men dersom vi skal stemme til høsten, må politikerne enten gjøre noe veldig galt eller finne på noe ekstra lurt.....ellers kan det være det samme....