En ting er et byråd som nekter å snakke med partiformannen sin, det kan simpelthen bare bety at de ikke liker hverandre, og det er jo på en måte greitt nok, selv om de som stemmer på dem gjerne mener at de bør holde fred med hverandre så lenge de skal ivareta vårt ve og vel. Det er jo derfor de er valgt.
Men av og til lurer vi på om de er i stand til det, for de tenker ikke slik som oss. I den såkalte Morgensol-saken, som er trist nok og ikke til å le av, der vrir politikere fra nær sagt alle partier seg så godt de kan unna å mene noe i det hele tatt, enda det for folk flest er helt tydelig hva som er rett og riktig.
Det nærmeste de kommer en mening er partigruppelederen som sier følgende "Bergen kommune har helt klart et ansvar for barn vi har ansvar for." Det synes folk flest også, men hva er så det å ta ansvar. Dette tar vi ansvaret for, sier de ofte politkerne, og så skjer det ingen ting. I Morgensol-saken tar de ikke det en gang.
For barn blir foreldet, det er så lenge siden de var barn og ble utsatt for overgrep at politikerne ikke synes det er nødvendig å stå til rette for dem. Varaordføreren sier riktignok at den som har god tid, kan jo snakke med disse menneskene, og byrådslederen vil avvente både det ene og det andre før hun vil mene noe.
Nå venter de alle på en granskingskomite, og i mellomtiden prøver de å fortelle både oss og dem saken egentlig gjelder at det er forskjell på den moralske og den juridiske siden av saken. Men de er jo valgt for å ta vare på det velgerne synes er riktig og galt, det juridiske har vi advokater til, og de er ikke gode å bli kloke på de heller. Og alle har de en tendens til å avfeie det slik som varaordføreren gjør."Det er en kjedelig sak, men vi må se den i samenheng."
Det er et nøkkelord for politikere som enten ikke vil mene noe, eller som vil løpe fra valgløftene sine, det . "Vi må se saken i en større sammenheng." Rikspolitikkerne våre, de som har med samferdsel å gjøre, har vært i Hardanger, og fordi det er så vakkert i Hardanger om våren, og fordi de gjerne vil være venner med folk de er nødt til å se inn i øynene, har de lovet både rassikring, Jondalstunnel og Hardangerbro.
Hvor mye penger de skal skaffe fram til det, hvor de skal ta dem fra og når de skal gjøre det, det unngår de behendig å svare på, men de er som sagt full av velvilje. Det er klart, for når saken kommer til realitetsbehandling, som det heter, så har de jo både såkalte "politiske realiteter"og det å skulle "se sakene i en større sammen heng" å falle tilbake på. Så da kan de godt være hyggelige med hardingene når de er på besøk.
I forbindelse med Bondevik-regjeringens halvtårsjubileum har to av statsrådene overgått hverandre i å love ting de ikke behøver å holde. Regjeringen vil satse mer penger både på ny seilingsled til Bergen og til petroleumsforskning, sier de to, men omgår omhyggelig å si hvor mye og hvordan, bare at det ikke kan skje enda.
Som sagt,det er forskjell på folk og politikere. Politikk betyr i følge ordboken "statsmannskunst" og kunst er ikke alltid like lett å forstå for almenheten, en annen betydning av politiker- det står også i ordboken - er "lur person", og det må de jo være, for vi lar oss jo lure hver gang det er valg. !