– Det er ganske kalde omgjevnadar. Men somme stader finn me varme flekkar, seier Igor Ezau.
Klimaforskaren ved Nansensenteret i Bergen viser oss eit satellittbilete over Arktis. Fargane viser temperaturar. Sibir er blått, Kanada gult og Skandinavia raudt.
Men når Ezau zoomar inn på Aust-Sibir, dukkar det opp noko interessant: Raude «øyar» i eit hav av blått. Det er byar, eller det klimaforskarane kallar «urbane varmeøyar».
3-5 grader varmare allereie
Ezau og kollegaene hans utnyttar dette til å forska på framtidas klimaendringar.
– Arktis blir raskt varmare, og modellar viser at klimaet vil bli 3-5 grader varmare i løpet av dette hundreåret. Både økosystema og dei økonomiske moglegheitene vil endra seg dramatisk, seier Ezau.
Det blir mindre is – og meir vegetasjon.
Men «varmeøyane» viser at byar nord i Skandinavia, Kanada og Sibir – som Murmansk eller Trømsø – allereie i dag kan ha 3-5 grader høgare temperatur enn naturen rett utanfor.
Menneskeleg energibruk i byar gjer det lokale klimaet varmare enn i grisgrendte strok eller villmark. Atmosfæriske forhold gjer at denne varmen blir liggande i og nær byane.
Funna til Ezau har støtte i andre studiar. Ein rapport frå George Washington University i 2015 synte at temperaturen i Sibir hadde auka med opptil to grader berre sidan 70-talet.
I 2006 viste forskarar frå universiteta i Cincinnati og Delaware at landsbyen Barrow i Alaska var i gjennomsnitt to grader varmare enn omlandet.
– Høghus kollapsar
Forskarane kan bruka byområde i Sibir og Skandinavia som «levande laboratorium» og observera effektar på økologi og samfunn som kanskje svarar til klimaeffektar resten av Arktis vil ha om 80 år – til dømes minkande permafrost og endra vegetasjon.
Igor Ezau seier prosjektet er minst like viktig for å finna ut korleis arktiske byar kan bli tilpassa klimaendringane på ein berekraftig måte.
Til dømes ser ein allereie i dag døme på at vegar og høghus kollapsar når det blir mindre permafrost i bakken, fortel han.
- Les også:
– Relevant for oljefritt Noreg
Sjølv om klimaet nord i Skandinavia sjølvsagt er mykje varmare enn i Aust-Sibir, er også nordnorske byar varmeøyar i høve til sine omgjevnadar.
Dessutan har ein del norske byar liknande utfordringar som sibirske, noko som gjer at forskinga på varmeøyane vil gi viktig kunnskap for klimatilpassing i Noreg.
– Mange byar i Sibir er bygd utelukkande rundt olje- og gassproduksjon. Korleis dei skal overleva som samfunn når kol, olje og gass må fasast ut, er ei utfordring som også ein del norske byar, og ikkje minst Svalbard, har. I Nord-Noreg, som i Sibir, er det ikkje mange andre aktuelle arbeidsplassar, seier Igor Ezau.
- Les også: