Brann er noe som fenger, av og til fenger det altfor fort. Det er også noe som varmer, men i de fleste tilfeller varmer det altfor godt, og en brann er ikke noe man gjerne ønsker seg.
Det er derfor vi har et helt brannkorps som er på vakt for å slukke en eventuell brann, og jo større og sterkere den er, desto farligere blir det. Så i alle andre tilfeller enn når det gjelder Sportsklubben, er brann forbundet med kriser, farer og katastrofer, og kanskje det er her den såkalte hunden ligger begravet.
For Sportsklubben Brann er ikke noe unntak fra brannfaren, for klubben har i de senere år vært i en ustoppelig krise, og faresignalene tuter uoppholdelig hver gang det er snakk om Brann – med stor B.
Det er snakk om tapte millionbeløp her også, og det er ingen som har særlig lyst til å spandere enda flere millioner på noe som bare brenner opp – eller i hvertfall forsvinner.
For hver ny krisemaksimering dukker det også opp nye og fantasifulle ideer om hvordan man skal unngå at enda flere penger går tapt i Brann – fortsatt med stor B. Nå diskuteres det iherdig om hvordan man skal man skal bli kvitt gjelden uten at noen egentlig betaler pengene. Sportsklubben selv har ingen penger, så de må fortsatt sette sin lit til et effektivt brannvesen.
Det siste nye nå er å selge Brann Stadion uten at de egentlig selger den. Det er jo planer om en gang i fremtiden å bygge en ny såkalt Byarena, der Brann - om de fortsatt eksisterer – skal spille hjemmekampene sine, og da kan den gamle Brann Stadion frigjøres til andre formål, for eksempel til boligbygging. Det er derfor Stor-Bergen Boligbyggelag er en av favorittene til å kjøpe de nye boligtomtene.
Det er ingen som har spurt naboene. Da den nye Hansatribunen ble reist, ble det nesten krig mellom naboene og Sportsklubben, en krig naboene selvfølgelig tapte, ettersom Brann – som vanlig – hadde de sterkeste supporterne på sin side. Men dersom Brann Stadion skal erstattes av boligblokker, er det vel mulig at både naboer og andre vil ha sitt å si, for det blir i så fall en ny runde i debatten om fortetning i boligstrøk.
Det er mange sterke krefter som synes vi har for få grønne pletter som det er, og i hvertfall inntil videre er gressmatten på Stadion grønn, men her foreligger det altså en viss Brann - fare. Inntil en eventuell Byarena foreligger er for øvrig nettopp gressmatten et viktig poeng i dagens fantasifulle spill om ikke på så i alle fall om Stadion.
Sportsklubben kan nemlig tenke seg å selge Stadion , men beholde gressmatten. For alminnelige folk høres det litt søkt ut , for å si det mildt. For vi har i vår troskyldighet antatt at det er selve gressmatten som er grunnen til at det i det hele tatt ligger noe rundt den, og hva skal man med tribuneanlegget uten gressmatten.
Men det kan jo hende at både Brann og investorene er så smarte at det overgår vår fattevne. Det kan jo for eksempel tenkes at Brann spiller kampene sine på sin gamle gressmatte og får de sponsorpengene de
skal ha for det, mens de nye eierne, for eksempel Stor-Bergen Boligbyggelag, skal ha inntekter av dem som kommer for å se på. Dermed får de forrentet pengene sine mens de venter på at Byarenaen skal bli et faktum slik at de kan bygge boligblokker på gressmatten.
I en overgangsperiode kan de fortsatt selge billetter til tribunene, slik at folk kan se på byggearbeidene fra beste tilskuerplass, de kan til og med sette opp en storskjerm i midten slik at tilskuerne kan se Brann spille hjemmekampene sine på den nye Byarenaen. For der blir sikkert billettprisene for høye til at folk flest kan gå der, i hvertfall dersom alle pengene som skal brukes til byarenaen skal forrente seg.
Men det kan jo hende at det til syvende og sist er vi menige borgere av byen som sitter igjen med både regningen og svarteper, det er i så fall ikke første gangen. I alle fall er Brann-faren stor.
13.desember 2002
Dagfinn Malt