av KRISTINE BANGGREN (21) OG MARTINE BERG OLSEN (21), #vibestemmer
– Framtiden ser lys ut, sier Peivend Ghayori (18) fra Sosialistisk Ungdom.
Han er engasjert og prater høyt og tydelig. Mannen ved siden av nikker enig.
Vasan Singaravel er 38 år gammel og har vært i bystyret for Høyre i fire år. Han kom til Norge da han var 17 år.
Som båtflyktning rømte Vasan fra Sri-Lanka til Sør-India da krigshandlingene pågikk på Sri-Lanka, og vet derfor godt hva båtflyktningene i Syria kjenner på nå.
Mer enn motivert
Kun 53 % av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn stemte da det var stortingsvalg i 2013.
Bare fem av 169 stortingsrepresentanter har innvandrerbakgrunn. Det politiske engasjementet blant innvandrere er generelt veldig lavt.
Peivend og Vasan er derimot mer politisk engasjert enn en gjennomsnittlig etnisk norsk person.
– I 2014 deltok jeg på Høyres lederskole og ble virkelig skolert der, forteller Vasan.
Skjorta han har på seg i dag sier også noe om fløyen han tilhører i partiet;
– Jeg tilhører definitivt den lyseblå fløyen. Det betyr at jeg kan samarbeide med mange, sier han og smiler lurt.
Med fire år i bystyret bak seg er han mer enn motivert for fire nye. Han står på 18. plass på valglisten til Høyre i Bergen.
Drømmer om politisk karriere
– Peivend, er det noe mål for deg å skulle komme inn i bystyret en gang?
– Ja, kanskje det. Men først vil jeg fullføre videregående skole. Etter det kan det bli aktuelt med en høyere plass på valglista til SV. En politisk karriere har jeg i alle fall lyst på.
Peivend kan fortelle at politikken kom inn med morsmelka.
– Mamma og pappa har alltid vært politisk engasjerte. Som liten ble jeg ofte med de i politiske demonstrasjoner. Da jeg ble 13–14 år måtte jeg ta et selvstendig valg, og valget falt helt naturlig på SU.
Vasan derimot hadde aldri sett for seg en politisk karriere.
– Nei, jeg ble spurt om å stå på listen for Høyre i 2011. Jeg er liberalkonservativ, så det passet bra. Jeg ble nominert til 29. plass og tenkte at det var en beskjeden plass. Men så fikk jeg så mange slengere og personstemmer at jeg kom rett inn.
Har mye å bidra med
– Hvordan er det å være innvandrer og politiker?
– Det er spennende! Jeg bidrar på mange måter med det ekstra jeg har. Jeg har jo en annen bakgrunn enn de fleste andre, sier Vasan.
Han mener utviklingen går mot at stadig flere innvandrere engasjerer seg. Hans opplevelse fra politikken er at man blir tatt vare på uansett hvilket parti man velger å engasjere seg i.
Peivend er enig, og legger til at innvandrere har førstehåndskunnskap om innvandring og rasisme.
– Vi har jo mye mer direkte erfaring med innvandring. Jeg opplever at jeg har stor troverdighet når det kommer til spørsmål om innvandring på grunn av dette, sier Peivend.
– Ha-ha, Peivend, nå har onkelen din blitt skutt.
Peivend har kjent rasisme tett på kroppen.
– Særlig på ungdomsskolen var det vanskelig å være annerledes. Foreldrene mine var fra et annet land og jeg er i tillegg muslim. Det var også en periode hvor det var mye om islamisme og Islam i media.
Han forteller om en episode fra da Osama bin Laden ble drept.
– Folk i klassen min gikk rundt og sa «Ha-ha, Peivend, nå er onkelen din blitt skutt.»
– Det finnes hverdagsrasisme. Det er ikke til å stikke under en stol, legger Vasan til.
De tror Norge er i endring, og peker på at besteforeldregenerasjonen er ikke særlig vant til at det bor folk med mørkere hud enn dem i Norge. Men at om noen tiår vil det flerkulturelle Norge være et faktum for de fleste.
Skjellsordet «innvandrer»
Mediene er avgjørende for hvordan folk ser på innvandre, mener Vasan og Peivend.
– Vi må velge å tenke at man må være litt kildekritisk til mediene og ikke bare ta imot alt man får servert, sier Vasan
Han mener «innvandrer» nesten er blitt et skjellsord. Og begrunner det med mye negativ vinkling i media.
– Folk som er mye i media er som regel forbilder, og snakker de negativt om innvandrere er det ikke rart folk får et negativt bilde av oss, sier han.
Han oppfordrer de politiske partiene til å begynne å se innvandrere mer som et positivt tilskudd til samfunnet vårt enn en byrde.
De to mennene er sjeldent uenig med hverandre når det kommer til innvandring og rasisme, men det er vanskeligere å holde igjen når de prater om andre ting.
Uansett er de er helt enige i at framtiden ser lys ut.