Hopp til innhold

– Forskningen må ikke bli en sovepute

Helsesøster er redd "for gode" resultater innen forskning på unges helse vil føre til mindre fokus på utfordringene som fortsatt er der.

 Helsesøster ved Engen Helsestasjon i Bergen, Agnes Giertsen

BEKYMRET: Helsesøster ved Engen Helsestasjon i Bergen, Agnes Giertsen, er bekymret for at vi ikke får nok fokus på utfordringene som er hos unge, når undersøkelser får 'for gode' resultater.

Foto: Annbjørg Dalland / NRK

I flere saker har NRK skrevet om resultatene fra en undersøkelse om skoleelevers helsevaner. Helseskadelige vaner som røyking og drikking, skal være erstattet med et høyt fokus på et sunt og perfekt liv.

Dette gjør at to av fem jenter slanker seg, og stressplager preger de unge.

Tirsdag publiserte Universitetet i Bergen selv forskningsrapporten på sine hjemmesider.

Konklusjonen fra forskningen er at ungdom aldri har vært sunnere, samtidig som helseplager som stress plager skoleelevene. Hovedkonklusjonen er "at det stort sett står bra til med de unge".

Landsdekkjande undersøking

LANDSDEKKENDE: I mer enn tretti år har forskere fra HEMIL-senteret spurt norske skoleelever om helsen. Nå lanserer Universitetet i Bergen en ny rapport fra undersøkelsen.

Foto: Anette Kronstd Sørheim / NRK

- Viktig å holde trøkket oppe

Agnes Giertsen er helsesøster ved Engen helsestasjon i Bergen, og jobber med ungdom daglig. Hun er redd gode resultater på forskning som denne, fungerer som en sovepute.

– Jeg er redd presset for å jobbe aktivt med helseplager hos ungdom ikke blir sterkt nok når vi får vite at alt er så greit, sier Giertsen.

Hun er en av mange helsearbeidere som jobber med unge hver dag.

– 80 prosent av norske ungdommer i dag har det veldig bra, men så det er de andre 20 prosentene. De sliter. Derfor er det så viktig at vi holder trøkket oppe på de utfordringene ungdommen har, og at vi har nok midler til det, sier Giertsen.

Skummelt å kun lese overskriftene

Giertsen presiserer at hun er glad for at det forskes mye på unges levevaner. Men problemet med å vise til forskningsresultater, er at det tar tid før de blir klare.

– Den forskningen vi har å vise til, viser resultater som er samlet inn for to-tre år siden. Jeg har full forståelse for at forskning tar tid, men da er det viktig å ha det med i beregningen når vi leser disse resultatene. Det er skummelt å bare lese overskriftene, sier Giertsen.

Giertsen er bekymret for en del trender, som det ikke er forsket skikkelig på enda. Og når forskningen blir klar, kan trendene ha endret seg.

Ungdomsfyll

FÆRRE: Undersøkelse fra UiB viser at det er færre som drikker blant unge nå enn før.

Foto: Lien, Kyrre / Scanpix

Bekymret for hasjbruk i skolen

Hun mener det må være rom for å si noe om dagen i dag, og peker mot narkotikabruk.

Cannabis, som er en samlebetegnelse på hasj og marihuana, er det illegale stoffet som har høyest sannsynlighet for å bli prøvd av alle aldersgrupper.

Bruken av stoffet øker i Norden, viser en rapport fra Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk for 2015. Rapporten viser også at cannabis står for mesteparten av den illegale rusmiddelbruken i aldersgruppen 15–16 år.

– Vi er veldig bekymret for trenden i forhold til bruk av hasj og kokain i den videregående skolen. Det er bekymringsfullt, sier Giertsen.