Utvikler nye spill på bare 48 timer

– Jeg lager et spill som handler om skjeletter som slåss med skjeletter, og andre skjeletter som heier på dette. Det heter "Bring'm up Old Boy", forteller Ozan Drøsdal med et smil.

Han er en av mer enn 200 spillutviklere som har samlet seg i lokalene til Høgskolen i Innlandet på Hamar denne helga. De sitter i større eller mindre grupper for å programmere sammen, de får opplæring gjennom spesialforelesninger eller de sover litt mellom slagene.

Arrangementet Global Game Jam foregår parallelt en rekke steder i verden, og det er 9. gang det skjer i Norge. Målet er å skape nye, digitale spill og bygge relasjoner mellom ulike utviklingsmiljøer.

– Vi koser oss. Det er morsomt å være sammen med så mange andre som driver med det samme som vi gjør. Du kan bare teste ut ideer og lage hva du vil. Det er som en produktiv ferie, gliser Ozan.

– Poenget er å ha det gøy og skape noe, sier Runa Haukland.

Hun er daglig leder i Hamar Game Collective, en sammenslutning av ni spillselskaper fra Mjøsbyen.

– De fleste lærer noe nytt i løpet av denne helga, definitivt. Enten teknisk, eller om seg selv eller andre, sier hun.

Hamar Game Collective

Spillindustrien er en av de raskest voksende næringene i verden. Og i Norge er nettopp Hamar et av sentrene for bransjen.

Vi er på besøk hos selskapet Krillbite Studio, og markedsføringssjef Kristina Halvorsen viser oss entusiastisk rundt i det som tidligere var DnBs lokaler i Hamar. Minimalistisk bank-innredning er byttet ut med store plakater og fargerike saccosekker. Bak store dataskjermer sitter ungdommer i 20-åra kledd i noe annet enn drakt, dress og slips. Sammen danner de unge gründerne Hamar Game Collective.

– Vi er rundt 40 personer som sitter her. Det lages både underholdningsspill og mer seriøse spill. Enklere verktøy gjør at man ikke lenger trenger et team på 50 til 100 stykker for å lage et spill, forteller Kristina.

Tre små spillutviklingsfirmaer startet i 2013 Hamar Game Collective. På litt over tre år har de vokst til åtte selskaper. Nå er de ett av Norges største miljøer innen utvikling og salg av dataspill til hele verden.

– Tidlig på 2000-tallet satt man på hver sin øy. Det klarer man ikke skape noe ut av. Samarbeid, og det at vi snakker med hverandre, er nøkkelen, sier Kristina.

Daglig leder i Sarepta Studio, Catharina Bøhler, er enig.

– Vi ser ikke på hverandre som konkurrenter, men samarbeidspartnere. Dette er en ny og liten bransje, og du skal ut på et internasjonalt marked. Bedriftene støtter hverandre, så på mange måter tror jeg det er lettere å jobbe med dette i Norge enn andre steder, sier hun.

Delingskultur

I utviklingsmiljøet på Hamar deles både erfaringer og kunnskap, og det samarbeides om søknader om støtte. Nå har de vunnet en rekke internasjonale priser og spillutviklere fra hele verden kommer nettopp til Mjøsbyen for å ta del i det unike fellesskapet.

– Vi arrangerer forskjellige eventer, slik som Global Game Jam og TestBonanza. Da kommer folk fra hele Norge for å vise fram spillene sine. Slik genererer vi verdier utenfor kollektivet som hele spill-Norge kan vokse på, sier Ole Andreas Biggey, styreleder i Krillbite Studio.

Ideen om å samle seg og samarbeide har slått rot flere steder enn i Hamar. Både i Bergen, Trondheim og Tromsø finner lignende spillklynger. Spillutvikling i Norge har hatt flere nedturer, men de siste 10 årene har veksten vært så stor at gründerne mener det kan kalles en industri.

Milliardindustri

At spill og spillutvikling er en stor industri er det ingen tvil om. Ifølge Venturebeat.com brute verden over 90 milliarder dollar på spill i 2015. Det gjør i så fall spillindustrien like stor som filmindustrien, mener gründerne.

Norsk spillbransje omsatte i 2014 for om lag 330 millioner kroner, hvorav cirka 90 prosent er inntekter fra det internasjonale markedet forteller Margit Klingen Daams, seniorrådgiver innen kreativ næring i Innovasjon Norge.

– I verdensmålestokk så er vi jo små. I 2014 var det 136 norske spillselskap som kunne melde inn en omsetning fra noen hundre tusen til nærmere 100 millioner. Men bransjen i Norge vokser og potensialet for eksport av norske spill er større enn det som tas ut i dag, sier hun.

Slike kreative klynger som Hamar Game Collective er ekstremt viktige for å utvikle kreative bransjer. De gir kompetanseoverføring, trygghetsnett og styrke til å egen bedrift, mener hun.

Regjeringen sier de ønsker vekst og utvikling i kultursektoren og vil legge til rette for bærekraftige kulturbransjer i hele landet. Bevilgningene til kulturell og kreativ næring økes derfor med vel 70 millioner kroner. Innovasjon Norges oppdrag er på 30 millioner og skal gå til utvikling av de kulturelle og kreative bedriftene.

– Å styrke de små, dyktige kompetanseselskapene er ekstremt viktig. Derfor ble piloten «Spill ut i verden» etablert. Det var 28 gründerbedrifter som søkte om å bli med i eksportprogrammet, og åtte ble tatt ut som deltakere etter en hard konkurranse: Dirtybit, D-Pad Studio, Krillbite, Megapop, Red Thread Games, Rock Pocket Games, Snow Castle Games og Turbo Tape Games, sier Margit.

«Spill ut i verden» skal bidra til økt omsetning i norsk spillbransje og større internasjonal konkurransekraft.

Suksesspill kom fra et mareritt

Ett norsk spill som har kommet seg ut i verden er Krillbite sin største suksess «Among the Sleep». Det har blitt solgt ca. 250 000 digitale enheter av dette til PC, PlayStation4 og Xbox One.

Spillet startet med at spilldesigner Anders Ugland hadde en drøm der han var et lite barn som måtte gjemme seg for et monster.

Konseptet ble skapt ut fra denne drømmen. Underveis kom ideen om at moren kunne være monsteret som var ute etter barnet. Spillutviklerne måtte tenke seg nøye om hvordan de skulle behandle et så ømfintlig tema og de søkte råd blant annet hos barnepsykologer.

– Med dette spillet klarte vi å fange oppmerksomhet i markedet. Dessuten var vi veldig heldige med timingen, sier Kristina.

Spillet vant flere priser og fikk også mye oppmerksomhet siden dette var et helt nytt konsept. Ingen hadde tidligere lagd et skrekkspill der du ser omgivelsene fra en toårings perspektiv.

– Det gjorde at vi fikk mange positive reaksjoner, også fra dem som har hatt en kjip barndom. De sier de bruker spillet for å bearbeide opplevelser, sier Kristina.

Kjernespillerne til Among the Sleep er mellom 18 og 32 år, og spillet er oversatt til alle vestlige språk, samt asiatiske og arabiske.

– Blant annet med hjelp av støtte fra Norsk filminstitutt og Østnorsk Filmsenter så kunne vi promotere dette spillet ut i det internasjonale markedet. Det vi har tjent på spillet bruker vi nå på å lønne våre 10 ansatte. Vi hadde ikke klart dette uten den støtten, sier Ole Andreas.

Midler fra «Spill ut i verden» fra Innovasjon Norge dekker nå promotering av Krillbite sitt nye spill, «Mosaic».

Interessen for spill basert på historiske hendelser er også populære. Sarepta Studio har utviklet «My Child: Lebensborn» som er et samarbeid med dokumentarskaperen Teknopilot. Her ligger utfordringen i å ta vare på et tyskerbarn i Etterkrigs-Norge. Det vil vise seg å være en både vanskelig og hjerteskjærende oppgave.

– Spillet baserer seg på faktiske opplevelser fra etterkrigstiden, hvor mange Lebensborn-barn opplevde å være nærmest fritt vilt i sine lokalsamfunn fordi de bar genene til sine tyske soldatfedre, sier Catharina Bøhler.

– Spill er også kunst

Foreløpig er Norge små i spillbransjen. Men de unge spillskaperne i Hamar er optimistiske.

– Ser lyst på framtida. Vi blir tatt mer seriøst av politikere og næringsliv, vi blir ikke lenger oversett. Det begynner å bli lettere å få tak i investorer. Så vi vokser her hjemme og vi får mer oppmerksomhet i utlandet.

De forteller om en lengre kamp for å få spill anerkjent som kunst, på tross av at de enkelte elementene spillet består av for lengst er betraktet som kunst.

– Det er vel en tilvenning før man kan akseptere det. Men uansett er det helt fantastisk at jeg kan ha dette som jobb, sier Kristina.

Tilbake på Høgskolen i Hamar, blant brusflasker, Pc-er og spillutviklere, rusler Einar Langfjord rundt for å se hva de andre deltakerne på Global Gam Jam har funnet på. Han har deltatt på dette arrangementet en rekke ganger, og synes det er suverent.

– Det blir bare bedre og bedre hvert eneste år. Folk koser seg og vi har begynt å komme skikkelig inn i «flowen». For min del får jeg veldig god trening. Hvis jeg har et veldig strikt tidsskjema så får jeg lært hvordan jeg jobber mer effektivt på veldig kort tid og egentlig finner snarveier som fungerer godt for et kjapt prosjekt, sier han.