Skogsarbeideren som ble superstjerne

Holmenkollen, 26. februar 1966: «Strålende Gjermund! Her kommer han og folk kaster luene sine inn i løypa til ham», skriker kommentator Bjørge Lillelien i radioen.

Gjermund Eggen tar sitt tredje VM-gull og blir superkjendis over natta.

Like populær som the Beatles

Etter seieren på 50-kilometeren måtte en utmattet Gjermund (25) ha politibeskyttelse for å snirkle seg gjennom folkemengden.

På et showrenn i Sarpsborg noen dager etter ble det så mye oppstyr at han måtte stikke fra ski og utstyr for å komme i sikkerhet. Bilen han skulle inn i, ble skjøvet av veien av hysteriske fans.

– Gjermund Eggen var nesten like populær som The Beatles. Han var kjekk å se på, beskjeden, snakket fin dialekt og ble populær hos mange damer og en som mange gutter ville etterlikne, sier skihistoriker Thor Gotaas.

• Eggen følte det som Northug

Skogsarbeideren som ble superstjerne

Vi sitter i stua til Gjermund og kona Anne hjemme i Hylleråsen i Engerdal. Hit valfartet folk i tusentall for å se den store helten etter ski-VM for femti år siden.

Daglig kom det flere turistbusser og parkerte på farsgarden. Postbudet hadde med seg flere tusen beundrerbrev opp den bratte veien til Hylleråsen. Det ble en for brå overgang for den beskjedne skogsarbeideren.

– Det var helt sirkus. Folk kom med campingvogner, noen slo opp telt og campet ute her. De banket på døra og ville hilse på og se premiesamlingen. Det ble et enormt oppstyr, og det ble egentlig for mye for meg. Jeg ble rett og slett folkesky, sier Gjermund Eggen i dag.

Gjermund stakk til skogs for å slippe unna plagsomme autografjegere og måtte søke tilflukt hos naboer, som gjemte ham og stengte døra.

– De skjønte problemet jeg hadde og jeg fikk veldig god hjelp av naboene, sier han.

13 år og skogsarbeider

Gjermund og tvillingbroren Jo bestemte seg tidlig for å bli skiløpere. Da de var små, gikk barna i Engerdal på skolen annenhver uke. I friukene var Jo og Gjermund med faren og hogg tømmer i skogen helt fra de var 13 år.

– Vi hadde hørt, at om vi skulle bli gode skiløpere, måtte vi jobbe i tømmerskogen, det var nærmest en leveregel for oss, sier Jo.

Brødrene fikk ikke bo i koia sammen med de andre tømmerhoggerne, så de måtte enten gå på ski til og fra hver dag eller løpe i gummistøvler.

En gang da Gjermund hogg seg i hovedpulsåra, tok broren Jo og rev sund skjorta si og bandt rundt såret. Jo hogg videre mens Gjermund sprang hjem. Han ble kjørt til sjukehuset i Elverum, der han besvimte.

– Du burde vel ha fulgt meg hjem, men du skulle ha full dag, sier Gjermund til Jo. Brødrene pleide å kappes om å trene mest. Hvis den ene hadde vært ute på en totimers tur, måtte den andre være ute i to timer og tjue minutter.

Hjemmelagde ski

Da de var unger, ble det sett på som helsefarlig å presse seg hardt. Derfor ble det ikke arrangert skirenn for unge før de nådde konfirmasjonsalderen. Men det stoppa ikke tvillingbrødrene, som arrangerte egne skirenn, mens bestefaren tok tida med vekkerklokke.

Gutta fra Engerdal vokste ikke opp med flust av sportsutstyr, de gikk på hjemmesnekra bjørkeski, som faren hadde laget i tømmerkoia.

En dag så Gjermund et par Splitkein ski stå utstilt i butikkvinduet på koprativen i Heggeriset i Engerdal. Gjermund ble så forelsket i de skia og gikk og så på dem hver dag. Til slutt tok han dem på krita. Faren mislikte det, men betalte uten å si noe til sønnen. Han angret nok ikke på det.

Da Gjermund ble norsk juniormester i Øystese i 1961 og Jo kom på tredjeplass, var det et nasjonalt gjennombrudd for Eggen-tvillingene. Tidlig i 60-åra gled de begge inn i miljøet av landets beste langrennsløpere.

Show og plateinnspilling

Etter Gjermunds suksess i ski-VM i 1966 kom forespørsler om messer, opptredener og tilstelninger. Gjermund sa ja til nesten alt fordi han var redd for å virke overlegen.

Han gikk 34 showrenn i løpet av to hektiske måneder etter VM. Med småfly og bil ble skihelten fraktet rundt på forskjellige arrangementer. I 1966 og 67 var Gjermund med showgruppa Dizzie Tunes på sommerturneer. Gjermund dro tusenvis av publikummere.

Deretter ble det plateinnspilling. Gjermund sang «I Engerdal i Engerdal med raue georginer i glasset». Plata solgte til sølv og hele landet visste hvor Engerdal var.

– Jeg er vel den eneste, som har solgt 25.000 plater uten å ha sangstemme, ler Gjermund Eggen.

Eggen skifabrikk

Det å gi noe tilbake til hjemkommunen betydde mye for skihelten. Fra 1969 bidro kommunen til å starte Eggen skifabrikk. Gjermund ble engasjert som salgsrepresentant og etter hvert markedssjef og disponent. Selv om han fortsatt var eliteløper, reiste gullgutten rundt både i Norge og i utlandet og solgte ski. Han syns det kunne være slitsomt å være kremmer.

– En gang jeg var oppi Nord-Sverige og solgte ski, tenkte jeg at jeg heller skulle vært med resten av landslaget på treningssamling, men jeg ville være lojal mot fabrikken og visste at hvis vi ikke fikk solgt ski, fikk vi ikke produsert noen heller.

Lurte pressen

En gang Gjermund skulle til USA og Canada for å selge Eggen ski, fikk han med seg langrennsløperen Ivar Formo, som var bedre enn Gjermund i engelsk. Ivar skulle være tolk i møte med kunder.

Da de hadde vært der i en uke, ville de to norske langrennsgutta gjerne vite resultatene fra et skirenn i Norge og ringte Aftenposten på noteringsoverføring. Som en innskytelse fikk de lyst å lure journalisten i avisa og sa de hadde gått skirenn i USA og vunnet.

Da de kom hjem stod det på førstesiden av Aftenposten: Formo og Eggen: Dobbeltseier i USA.

Skisalget gikk bra. Eggen ski solgte over 20.000 par langrennsski i USA og Canada i året i flere år.

Eggen ski var en periode kommunens største arbeidsplass med 25 ansatte inntil nedleggelsen i 1983.

• – Northug og co hadde hatt godt av litt skogsarbeid

Livets tilfeldigheter

Mens vi sitter og prater hjemme hos Gjermund, ringer stadig telefonen. VM-helten fra 1966 minnes fortsatt, nesten daglig, på det som skjedde for femti år siden.

– Egentlig er det bare tilfeldigheter at jeg ble VM-kongen, sier han.

For Gjermund Eggen endte på skuffende 16. plass på åpningsdistansen i mesterskapet på hjemmebane. Alle de tre andre løperne, tvillingbroren Jo Eggen, Harald Grønningen og Lorns Skjemstad ble vraket. Skiforbundets komité foreslo også å vrake Gjermund fra 15-kilometeren, men landslagstrener Oddmund Jensen sa nei, og Gjermund fikk gå.

Hvis Gjermund Eggen hadde blitt vraket, hadde han kanskje ikke gått flere distanser og ikke blitt den store VM-helten, som har påvirket resten av livet hans.

• Kong Harald på hemmelig tur i Engerdal
• Varmet opp til VM med Eggen og Ellefsæter

Femti år siden gulløpet

Det ble seier på 15-kilometeren og på stafetten. Femmila ønsket ikke Gjermund å gå. Han følte seg sliten og to gull var nok, mente han. Men trener Oddmund Jensen sa nei, Gjermund, du går, sa han.

– Det var som å få ei bøtte isvatn i huet. Den første 25 kilometer-runden gikk jeg bare for å fullføre. Mellom 25 og 30 km tapte jeg ikke noe mer til de beste og fra 30 til 40 gikk jeg fort og plutselig var jeg i tetbildet igjen. Men da hadde jeg brukt opp kreftene og skjønte ikke hvordan jeg skulle komme i mål.

Russiske Venedin hadde tatt igjen Gjermund med to minutter, men nå hadde Gjermund begynt å gå fra ham igjen. Fire kilometer før mål tar Gjermund igjen Ole Ellefsæter, som roper at Gjermund må gå på. Gjermund er så sliten at han blir sint. Da gikk det en faen i Eggen. Han måtte gå fra kameraten for å vinne.

I stigningen opp til Gratishaugen mobiliserte han alle krefter, og rykket. Eggen husker ingenting fra de siste kilometerne til mål. Det neste han husker er en mann som tredde på ham en frakk og sa han var blitt verdensmester. Tiainen var slått med ti sekunder.

Gikk utover treningen

Gjermund Eggen innrømmer at alle de utenomsportslige oppdragene etter suksessen i VM på ski i 1966 gikk utover treningen.

– Det ble for lite trening, men samtidig syns jeg det var kjempeartig å være med, sier han.

Sin beste sesong etter VM hadde han i 1969, da han igjen var verdens beste løper. Han fortsatte på elitenivå til 1976. Jo, som også var på langrennslandslaget ga seg 27 år gammel da han tok over svigerforeldrenes gård.

Fortsatt kommer busslaster

Gjermund har regnet ut at han har hatt over 60.000 besøkende på gardsplassen sin i Hylleråsen i årenes løp etter ski VM i Oslo i 1966. Femti år etter VM-suksessen kommer det fortsatt busslaster med folk som vil se hjemmet, og helst hilse på, skilegenden Gjermund Eggen.

– Jeg har fått bestillinger på 6–8 busslaster som kommer på besøk hit til sommeren, men nå syns jeg det er bare hyggelig å ta imot, sier den tredobbelte verdensmesteren.

I femti år har livet hans vært sterkt preget av hans tre gull i Oslo-VM i 1966. I forbindelse med at det nå er femti år siden, er det mange pressefolk, skivenner og andre som kontakter ham.

– Men egentlig var det bare livets tilfeldigheter som gjorde det. Hadde jeg blitt vraket, slik som de andre, som gikk åpningsdistansen, hadde vi ikke sittet her nå, smiler han.