I et klasserom på Dombås har halvparten av 2. klasse fysikk. På Otta, fire mil unna, sitter resten av elevene. Ved hjelp av flatskjerm og videokameraer underviser realfagslærer Ola Iver Røe begge steder samtidig.
– Dette er en konsekvens av at vi har små elevgrupper. Det er for å opprettholde fagtilbudet til elevene, forklarer han.
En ringerunde NRK har gjennomført viser at minst 1500 elever i Trøndelag, Rogaland, Vestfold, Buskerud, Nordland og Oppland på ulike måter får videoundervisning. Flere steder er årsaken spredt geografi, lærermangel og trang økonomi.
– Med vår desentraliserte skolestruktur og nedgang i elevtall må vi tenke lenger frem i tid. Vi vil tilby våre elever et bredt fagtilbud, sier avdelingsleder på Dombås, Dirk Wolf.
Kan være brudd på opplæringsloven
– Opplæringsloven sier at fjernundervisning kan være et supplement, men ikke erstatte regulær undervisning, sier politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Syver Hanken (H).
Han mener videoundervisning kan være brudd på opplæringsloven.
– Dette er ikke nevnt eksplisitt så man må tolke det ut fra andre lover, blant annet retten til sosial tilhørighet. Det vil antakeligvis være utenfor opplæringsloven.
- Vi har ikke mye forskning på dette, så det er vanskelig å si helt sikkert hvordan kvaliteten er, sier han.
Fylkesopplæringssjef i Oppland, Inge Myklebust, har gitt sin velsignelse til undervisningen i Nord-Gudbrandsdalen og omtaler ordningen som spennende.
– Vi har aldri tenkt på at det er på kanten eller i en gråsone. Hvis det viser seg at det er i gråsonen, vil vi revurdere det med en gang, sier han.
NRK har vært i kontakt med både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. De har ikke oversikt over hvor mange elever som får denne typen undervisning og kan ikke svare på om det er lovlig eller ikke.
Usikkert læringsutbytte
Eksperter vet lite om læringsutbyttet av videoundervisning. I Norge finnes det nesten ingen systematisk forskning på distribuerte undervisningsformer.
Anniken Furberg er 1.-amanuensis i pedagogikk ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. Hun mener videoundervisning utfordrer pedagogiske prinsipper om at klasseledelse er sentralt i læringsprosessen.
– Når det gjelder undervisning generelt er det veldig viktig med klasseledelse. Det viser mye forskning. Dette er komplisert i et vanlig klasserom. Det blir ikke mindre vanskelig i et distribuert klasserom, sier hun.
Føler seg som forsøkskaniner
– Vi har fjernundervisning i flere fag. Fysikk er kanskje der det går best, forteller Simen Talleraas.
Han kan rekke opp hånden når han trenger hjelp, men klassekameratene på Otta må bruke stemmen for å få kontakt med læreren.
– Dere merker at dere er forsøkskaniner?
– Ja, det merkes godt, sier han.
Ingvild Andgard frykter videoundervisningen kan gå utover karakterene.
– Ja, det vil tiden vise. Jeg håper egentlig de velger en annen løsning neste år.
– Det beste er selvsagt at vi kan ha vanlig undervisning, det er ikke noe tvil om det, sier realfagslærer Røe.