Ulik behandling av gravide på overtid

Der enkelte får tilbud om undersøkelse og igangsettelse rundt ei uke etter termin må andre gå nesten tre uker på overtid. Lillehammer sykehus har lenge jobbet aktivt for at kvinner skal unngå å gå for lenge over termin. Nå følger flere og flere sykehus etter. Men faglig har saken blitt så betent at den har blitt løftet opp på høyeste nivå.

Se video-innslaget i Lørdagsrevyen her

Mor fikk bestemme

Lille Paul er 24 timer gammel og mamma Haldis Banken føler seg både lykkelig og heldig. Hun fødte på Lillehammer sykehus og fikk selv være med å bestemme tidspunktet for fødselen. En uke etter termin ble hun innkalt til kontroll, og kort tid etter ble førselen satt i gang.

– Å ha den tryggheten om at de tar rutinemessig overtidskontroll etter sju dager er kjempebra, sier Banken.

– De gravide er med og bestemmer

Ved Lillehammer sykehus får de gravide selv være med og bestemme.

– Hun føler en trygghet i behandlingen fordi de som skal behandle henne hører på henne. Det gir økt tillit og tryhhet. Og med trygghet følger en lettere fødsel, sier¨Nakling.

Sykehuset har valgt å følge retningslinjer som er vanlige i en lang rekke vestlige land.

Praksis varierer sterkt

Men i Norge er praksisen høyst ulik og varierer fra landsdel til landsdel og fra sykehus til sykehus. Enkelte steder kan gravide oppleve å gå helt opp til tre uker over termin.

Lille Espen døde på dag 15

Tragedien skjedde for Erny Sætrum for fem år siden. Hun var inne til kontroll ni og tolv dager over termin, og sendt hjem begge gangene. Lille Espen døde på dag 15.

I dag har Erny Sætrum to barn. Hun insisterte på at begge ble forløst med keisersnitt, før termin.

– De vet at mamma har hatt en gutt i magen. Når de blir store nok skal jeg fortelle dem hva som skjedde, sier Sætrum.

– Elleve barn dør hvert år

Folkehelseinstituttet mener at elleve barn dør hvert år fordi norske sykehus venter for lenge med å sette i gang fødselen.

– Det vi vet er at av de kvinner som går overtid, så vil 1 av 400 miste barnet sitt. Enten før eller under fødsel. Eller i løpet av den første uka etter fødsel. Det sier Fredrik Frøen, avd.direktør ved Folkehelseinstituttet.

Full konflikt

Men saken har ført til full konflikt mellom toppene i helse-Norge. For nå trekker Helsedirektoratet tallene til Folkehelseinstituttet i tvil. Og mener det er viktigere å lytte til norske fødselsleger.

– Norsk Folkehelseinstitutt sitter ikke med fagekspertise på fødselshjelp. Det gjør norske fødselsleger. Så i den fagelige diskusjonen må Helsedirektorat først og fremst lene seg på de som har fagkompetanse, sier Hans Petter Aarseth, assisterende Helsedirektør.

Åpner for geografiske forskjeller

Det er denne veilederen fra Norsk Gynekologisk Forening som er stridens kjerne. Og som åpner for geografiske forskjeller. Her heter det at kvinner bør kalles til undersøkelse mellom sju og tolv dager over termin. Og det blir presisert at det som skjer videre skal vurderes individuelt. Kvinnen sitt ønske skal vektlegges, men legen tar den endelige beslutningen.

– Det må alltid være slik at legen har det siste ordet. For det er legen som har ansvaret, også når noe går galt, sier Aarseth.

– Man må heller spørre seg hvor reelt det er at kvinnen blir tatt med på råd, når det er så store forskjeller på det som faktisk skjer, mener Fredrik Frøen i Folkehelseinstututtet.

Flere følger etter Lillehammer

Da Lillehammer startet opp med sitt tilbud i 2004 var det meget kontroversielt. Flere fødselsleger mener at for mange igangsatte fødsler også har negative sider, som økt bruk av keisersnitt og andre operative inngrep. Men gradvis har praksisen endret seg, også ved andre sykehus.