NRK Meny
Normal

Kun tre av fem politifolk godkjent for å bruke skytevåpen

Et økende antall politifolk i Norge har tillatelse til å bruke skytevåpen og delta i væpnede aksjoner. Men antallet er ikke høyt nok, mener politiet.

Væpnet politiaksjon i Hamar

FLERE MED VÅPENGODKJENNING: Flere politifolk enn tidligere har godkjenning for å bruke våpen i tjenesten. Bildet er fra en politiaksjon på Hamar i juni 2012.

Foto: Pål Henning Berg

Det kommer fram i en undersøkelse som Politidirektoratet har gjort, der NRK har fått tilgang på noen hovedtall.

Av 8448 årsverk i politiet var det 5219 politifolk som hadde godkjenning som innsatspersonell innenfor kategoriene IP3 eller IP4, som gjør at de kan bruke skytevåpen og delta i væpnede aksjoner. Dette utgjør om lag 62 prosent av politistyrken i Norge.

Seksjonsleder Jørn Skjelderup i beredskapsavdelingen i Politidirektoratet sier målet er at enda flere politifolk kan bære våpen og løse skarpe oppdrag.

– Det ligger som en fastlagt politisk målsetning at vi skal få opp denne andelen, og det er noe vi jobber med kontinuerlig. En stor andel av de operative som er ute i gata har jo en godkjenning. Men vi ønsker jo å komme videre med flere godkjente politipersoner ute i operativ tjeneste, sier Skjelderup.

Undersøkelsen ble utført i november 2013 og viser at antallet politiansatte med våpengodkjenning har gått opp sammenlignet med året før. Da hadde 4453 politifolk godkjenning som innsatspersonell i kategoriene IP3 og IP4 noe som utgjorde 55 prosent av den landets samlede politistyrke.

Politijurister og sivilt ansatte i inngår ikke i tallmaterialet.

Alle trenger ikke godkjenning

Mange politiansatte har oppgaver som gjør at de ikke trenger godkjenning som såkalt innsatspersonell. Det kan for eksempel være etterforskere eller medarbeidere på operasjonsentralene. Noen har også helsemessige utfordringer som gjør at de ikke klarer kravene.

– Det er slik at politiansatte jobber med forskjellige oppgaver, og det er derfor ikke slik at alle trenger denne godkjenningen for å kunne jobbe i politiet, sier Jørn Skjelderup..

Hvert år må politiansatte gjennomføre omfattende trening for å bli godkjent som innsatspersonell i ulike graderinger. Her inngår blant annet fysisk trening, førstehjelp, arrestasjonsteknikk, skarpe øvelser og skytetrening.

For å bli godkjent som såkalt IP4, der man altså får tillatelse til å bære skytevåpen i tjenesten, skal man gjennomføre minst 48 timer godkjent trening samt bestå en skyteprøve.

For to år siden kunne Aftenposten opplyse at halvparten av norske politifolk ikke hadde våpengodkjenning.

Tre av fire godkjent i Gudbrandsdalen

NRK har kontaktet tre politidistrikt om å få opplysninger om hvor mange som er godkjent innenfor de ulike kategoriene for innsatspersonell. Verken Hedmark politidistrikt eller Vestoppland politidistrikt ønsker å gi ut disse opplysningene og viser til politilovens bestemmelser om taushetsplikt.

Ved Gudbrandsdal politidistrikt oppgir politimester Arne Hammersmark at 81 av 110 politifolk har godkjenning innenfor kategoriene IP3 og IP4 slik at de kan bruke skytevåpen og delta i ordenstjeneste,

Arne Hammersmark

PRIORITERER TRENING: Politimester Arne Hammersmark i Gudbrandsdal politidistrikt, sier trening av innsatspersonell er høyt prioritert.

Foto: Erlend Moe / NRK

– En svært høy andel av våre mannskaper er operativt godkjent. Det har sammenheng med at tilnærmet alle våre mannskaper går i vakt- og beredskapstjeneste. Dette har høyeste prioritet, sier Hammersmark.

Han opplyser at de som ikke er godkjent som innsatspersonell i stor grad går i andre typer tjeneste der man ikke behøver disse ferdighetene, blant annet politiansatte som styrer operasjonssentralen.

– Hvorfor er de så stor forskjell mellom Gudbrandsdal politidistrikt og landstallene?

– Det er flere årsaker. Men hvis man relaterer det til de største politidistriktene, så er det mange mannskaper der som kun driver som etterforskere. Og da er det ikke noe poeng i seg selv at de er operativt godkjent, sier Hammersmark.

– Men det er også en del mannskaper som burde vært godkjent, men ikke er det fordi det av en eller annen grunn ikke er blitt prioritert, legger politimesteren til.

22. juli-massakren og Nokas-ranet

Arne Hammersmark var politimester i Stavanger under det brutale ranet av Nokas 5. april 2004. Tungt bevæpnede ranere tvang til seg 57, 4 millioner kroner fra tellesentralen i sentrum av byen og drepte en politimann.

Hammersmark mener denne hendelsen, samt massedrapet på Utøya 22. juli 2011, har vært med å prege politiets beredskapsarbeid.

– Dreiningen siden 22. juli 2011 er at man har begynt å trene enda mer på akutte skarpe oppdrag. Det har vært en skjerping og et større fokus på dette med hvor liv og helse er truet og hvor man har dårlig tid, sier han.

Hammersmark mener norsk politi er bedre rustet til å håndtere skarpe hendelser i dag enn de var for tre år siden:

– Ja, absolutt. Man har gjennomgått organisasjonen fra A til Å og prøvd å dra inn der det har vært slakk. Man er bedre forberedt i dag enn det man var for tre år siden, sier den er erfarne politimesteren.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Ny spiller til Storhamar

    Storhamar ishockey har mandag signert 24 år gamle Phil Marinaccio fra Canada. Det skriver klubben på sine nettsider. Trener Fredrik Söderström sier at kanadieren er en ung, ambisiøs spiller med et interessant potensiale. Storhamar topper eliteserien etter at det er spilt 13 kamper.

    Storhamar
    Foto: TV 2
  • Utforkjøring i Garmo

    En personbil kjørte utfor vegen i Garmo ved 11.45-tida i formiddag. Ifølge politiet var det en person i bilen. Vedkommende skal ha smerter i en fot. Nødetatene er på veg til stedet.

  • Store mengder overgrepsbilder

    I dag startet rettssaken mot en mann fra Vest-Oppland som er tiltalt for gjentatte overgrep mot barn, blant annet et familiemedlem. Hun skal ha vært tre år da overgrepene startet. Mannen skal ha hatt over 500 000 bilder av overgrep mot barn.