Hopp til innhold

Ordførere: – Må ha åpenhet i underslagssak for unngå spekulasjoner

Ordførerne i Gran og Lunner krever å få vite hvordan noen kan underslå 20,9 millioner kroner fra Hadeland Energi og Hadeland og Ringerike bredbånd.

Hadeland og Ringerike Bredbånd

VIL IKKE FRIGJØRE GRANSKINGSRAPPORT: Ledelsen i Hadeland og Ringerike har ikke villet frigjøre rapporten som avslører hvordan den tidligere økonomisjefen klarte å underslå 18,6 millioner kroner fra selskapet.

Foto: Monica Rikoll / NRK

Mannen som er siktet for å ha underslått 20,9 millioner kroner fra Hadeland Energi og Hadeland og Ringerike Bredbånd får tilståelsessak. Det vil si at hverken bevis eller vitneforklaringer blir gjennomgått i rettssalen.

Den tidligere økonomisjefen for Hadeland og Ringerike Bredbånd AS (HRB) ble pågrepet av politiet, siktet for å ha underslått mellom 17 og 19 millioner kroner fra selskapet.

Videre etterforskning viste at mannen i 40-årene hadde underslått til sammen 20,9 millioner kroner fra bredbåndsselskapet og fra morselskapet Hadeland Energi (HE), hvor han tidligere hadde vært ansatt som økonomimedarbeider.

Frode Aabak

POLITIET BA OM TILSTÅELSESSAK: – Beløpet i seg selv er ikke avgjørende for at underslagssaken på Hadeland ikke kan gå som en tilståelsessak, sier Frode Aabak, politiadvokat i Vestoppland politidistrikt.

Foto: Monica Rikoll / NRK

Politiet avsluttet sin etterforskning i sommer, og saken skal gå for Gjøvik tingrett førstkommende tirsdag.

– Bør gå som vanlig rettssak

Selv om det er snakk om et underslag i 20-millionersklassen er det satt av bare to timer i retten. Årsaken er at saken skal gå som en ren tilståelsessak, det vil si en rettssak hvor det hverken blir ført bevis eller kalt inn vitner.

– Trass beløpets størrelse mener vi denne saken kan kjøres som en tilståelsessak. Det sparer både tid og penger, sier Frode Aabak, politiadvokat i Vestoppland politidistrikt.

Flere reagerer på at saken skal gå som en tilståelsessak.

– Jeg hadde ønsket at det skulle bli en vanlig rettssak. Det hadde saken tjent på, mener ordfører i Lunner, Harald Tyrdal.

Unngå spekulasjoner

Ordførerne i Gran og Lunner vil svært gjerne vite hva som har skjedd i saken, men siden dette går som en tilståelsessak vil ikke rettsbehandlingen gi noe svar på dette.

Harald Tyrdal

ÅPENHET: Ordfører i Lunner, Harald Tyrdal, ønsker åpenhet rundt underslagssaken.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

Styret i selskapet har heller ikke villet offentliggjøre en rapport om saken.

– Jeg ser at det vil være et behov for informasjon knyttet til det som har skjedd. Jeg tror det er fornuftig at man gir offentligheten innsyn i den rapporten. Det er det et behov for, og vi som indirekte eiere i selskapet ønsker innsyn i den, sier ordfører i Gran, Knut Lehre.

Han mener det er viktig med offentliggjøring for å unngå spekulasjoner.

– Det blir det mye spekulasjonen i en sånn sak. Skal vi unngå det så er det viktig at alle kort kommer på bordet. Det som kan offentliggjøres, bør offentliggjøres. Alle lurer jo på hvordan dette kunne skje, og det er et spørsmål vi stiller oss.

Bør offentliggjøres

Lehre sier at kommunen som deleier av HBR har behov for å være trygge på at slike underslag ikke kan skje igjen, og mener derfor at det er viktig å få innblikk i av som har skjedd. Han får støtte av ordfører i Gran.

– Siden dette går som en tilståelsessak så har det behovet for en offentliggjøring av denne rapporten økt. Det er kommuner som er indirekte eiere av HRB, derfor er det viktig at allmennheten er kjent med det som har skjedd. Vi vil jo gjerne vite hvordan dette var mulig, sier ordfører i Lunner, Harald Tyrdal.

Han mener det er spesielt viktig med åpenhet da det gjelder offentlige selskap, og at man her ville unngått at folk lager egne teorier om det som har skjedd ved å være åpne.

– Da hindrer man at folk lager teori om hva som kan ha skjedd, og mistanker om saker og ting. Det er en fordel at ting er kjent og offentlig.

Pågår en prosess

Hadeland Energi har gitt innsyn i sin granskingsrapport, det gjør altså ikke HRB. Rapporten er en granskingsrapport laget av PricewaterhouseCoopers som ble laget etter at underslaget ble kjent.

– Det er vel først og fremst, fordi det pågår en prosess for å følge opp den rapporten. Den er det ikke styret som gjør, men eierne. Derfor er jo rapporten levert til våre eiere, sier styreleder i HRB, Kai Glemmestad.

Kai Glemmestad

MØTE PÅ ONSDAG: Styreleder i HRB, Kai Glemmestad, skal orientere kontrollutvalgene i Hadeland-kommunene om saken.

Foto: Kristina Skamsar / NRK

De har nå satt ned et utvalg som skal vurdere hvilke eventuelle rettslige etterspill som kan komme i etterkant med tanke på erstatning.

– Vi ønsker dermed ikke til å bidra til å vanskeliggjøre denne prosessen. Det er slått fast at vi ikke er underlagt offentlighetsloven. Vi vil ha en ro rundt prosessen. Vårt hovedfokus er å gjøre tapet så lite som mulig, noe som kan bety et eventuelt erstatningssøksmål som ikke er avklart foreløpig, sier Glemmestad.

Han skal orientere kontrollutvalgene i de tre Hadeland-kommunene på onsdag, og at det da blir anledning for ordførerne å komme til dette møtet. Da vil ordførerne få innsyn i rapporten.

– Det er ikke tvil om det. Kontrollutvalgene ved sine ledere får da lese igjennom rapporten, men vi vil ikke dele den ut. Vi har stor forståelse for at spesielt de lokale ordførerne har behov for å se rapporten. Vi har ikke noe behov for å skjerme de, men vi har et behov for å skjerme selskapet og den prosessen som ikke er avsluttet enda.

Siktet for grovt underslag

Millionunderslagene på Hadeland ble avdekket etter at politiet i Romerike mottok en anmeldelse fra Skatt Øst mot et firma i regionen.

Den underslagssiktede 40-åringen var nevnt som mistenkt i anmeldelsen fra Skatt Øst. Ved nærmere undersøkelser oppdaget politiet at mannen hadde underslått store summer fra sin daværende arbeidsgiver HRB.

Bredbåndsselskapet ble varslet, og 40-åringen ble pågrepet og siktet for underslag. Politiet tok også beslag i mannens bolig, to hytter, samtlige bankkontoer, biler, og to eksklusive samlinger av vin og konjakk.

Mannen i 40-årene er siktet for grovt underslag samt overtredelser av regnskapsførerloven, bokføringsloven og likningsloven, og risikerer inntil seks års fengsel.

Ingen bevisføring eller vitner

En tilståelsesdom er en forenklet rettergang. Dette innebærer at man i en sak hvor den siktede har tilstått forholdene, og bevisene i saken samsvarer med denne tilståelsen, kan man føre saken for en dommer.

Denne dommeren har da fått utlevert alle dokumentene og bevisene i saken på forhånd, slik at det ikke er nødvendig å ha en aktor som legger frem bevis for retten.

Gjøvik tingrett

BERAMMET TILSTÅELSESSAK: Det er satt av to timer til rettssaken i Gjøvik tingrett etter millionunderslaget tirsdag 26. august.

Foto: Monica Rikoll / NRK

Det vil heller ikke innkalles viter til å avgi forklaring. Det er kun den siktede som skal avgi sin forklaring for dommeren. I Gjøvik tingrett er det satt av to timer til at den siktede 40-åringen skal avgi sin forklaring tirsdag.

– Dette er økonomisk lønnsomt for både påtalemyndigheten og rettsvesenet, med tanke på at slipper kostnadene som følger med en rettssak som varer i flere dager, forklarer Aabak.

Får ikke innsyn

Etter millionunderslagene i HE og HRB ble gjort kjent, har revisjonsselskapet PWC utført en gransking av selskapenes interne rutiner.

Granskingen ble bestilt på oppdrag fra styrene i de to selskapene. NRK har fått innsyn i granskingsrapporten fra energiselskapet, men bredbåndsselskapet holder sin rapport hemmelig.

Flere lokale medier har sammen med NRK klaget på at de ikke får innsyn i hvordan økonomisjefen klarte å underslå 18,6 millioner kroner uten at dette ble oppdaget før politiet i Romerike varslet styret i HRB.

Ved at saken nå kjøres som en tilståelsessak i retten, vil man heller ikke få vite mer om hvordan den tidligere økonomisjefen klarte å underslå så mange millioner fra arbeidsgiveren.

– Innholdet i dokumentene vil da ikke komme frem for retten, siktedes forklaring vil bli de eneste opplysningene som legges fram i rettssalen. Men man vil få innsyn i det som kommer frem i dommen, sier Aabak.

Kan bli ordinær rettssak

Men selv om det er berammet to timer i Gjøvik tingrett for en tilståelsessak etter underslagene i HE og HRB kan dommeren ta en beslutning om saken heller skal gå som en ordinær rettssak.

– Retten kan velge å føre en ordinær rettssak dersom den finner det ubetenkelig å føre en tilståelsessak, forklarer Aabak.

Det vil det i så fall bli tatt stilling til tirsdag ettermiddag. Hvis retten mener underslagssaken bør gå som en ordinær rettssak må det berammes et nytt tidspunkt for denne.