Det er rene fødefabrikken hos Hans Frogner på Kvarstad gård i Brumunddal nå om dagen. I løpet av to-tre uker skal 85 purker føde. I en av bingene vakler 15 nyfødte søsken rundt på ustø bein.
Søskenkjærlighet
Hans Frogner på Kvarstad gård i Brumunddal med en av sine mange små. (Foto:Vera Wold/NRK)
Det forskes på flere felt for å bli kvitt rånesmaken - blant annet hos tre produsenter i Hedmark.
Hos Hans Frogner fikk flere søskenflokker slippe kastrering. Noen vokste opp i samme bingen fra de ble født og til de skulle slaktes i fem måneders alder, mens andre ble blandet.
Og resultatene viser at de som gikk i samme bingen fram til de ble slaktet ikke hadde så høyt nivå av rånestoffer som de som gikk hver for seg.
- Ja, det var roligere i bingen der de gikk sammen, forteller Frogner, som likevel tror at rånesmak på kjøttet ikke bare løses ved søskenkjærlighet.
Slutt på kastrering
Brutalt kan det også virke at de uheldige, altså hannene, i søskenflokken blir kastrert.
Men det skal det bli slutt på. Beregninger viser at svineprodusentene kan tape minst 400 millioner kroner i året på uspiselig rånekjøtt.
Grise-søsken som vokser opp sammen gir mindre rånesmak på kotelettene.(Foto: Vera Wold/NRK)
- Prøver er nå tatt fra mange besetninger i landet for å se hvor høyt nivået er av rånestoffene, sier seksjonssjef Ola Nafstad i Fagsenterer for kjøtt.
..som folk flest
Etter at forsøket var slutt ved årsskiftet må fortsatt de små hanngrisene på Kvarstad gård finne seg i å bli kastrert.
Men de vokser fortsatt opp med sine søstre i samme binge inntil de omtrent har firedobla vekta si og ender hos slakteren.
I likhet med søskenflokker flest er det forskjell på folk.
- De som forsøker dette forteller at grisene slåss mindre og er roligere. Men det er likevel ikke nok til at problemet med rånesmaken på kjøttet blir borte, sier Nafstad.