Hopp til innhold

Slik virker varmepumpene i kulda

Det skal gi billigere oppvarming, lover leverandørene. Men det er slett ikke alltid at strømregninga blir lavere med varmepumpe.

Peistorpet

Energirådgiver Roy Peistorpet måler temperaturen inn og ut av varmepumpa. Til tross for kulda, har pumpa god effekt.

Foto: Bjørn Anders Sørli / NRK

Stadig flere kjøper varmepumpe for å spare penger. Bare det siste året er det solgt 90.000 varmepumper i Norge.

Men hos mange blir ikke strømregninga lavere, blant annet fordi de bruker varmepumpe i stedet for ved, og til å holde huset varmt når de ikke er hjemme.

Fire ganger så mye varme

Morten Evensen i Stange er en av mange som har satset på luft til luft varmepumpe for å sikre rimelig oppvarming. Han har hatt den i fire år, og er svært godt fornøyd.

– Den gir en jevnere temperatur i hele huset, og fører til at jeg bruker varmekablene mindre, sier han.

Ei god varmepumpe gir under gunstige forhold fire-fem ganger så mye varme for hver krone som en panelovn. Men hva nå når sprengkulda er på det verste?

(Saken fortsetter under bildet)

Morten Evensen og Roy Peistorpet

Roy Peistorpet viser Morten Evensen hvordan pumpa skal stilles inn.

Foto: Bjørn Anders Sørli / NRK

Gir god effekt

Energirådgiver Roy Peistorpet i Stange Energi har solgt tusenvis av varmepumper de siste åra. Han måler temperaturen inn og ut av varmepumpa til Morten Evensen. Til tross for 25 minus utenfor, viser målinga at pumpa gir god effekt.

– Også i minus 25 kan du nok få en brukbar effekt. Men når det blir så kaldt, så sliter det hardt på varmepumpa, og er ikke gunstig om du vil ha den til å vare i 10 år. Det blir som å kjøre med 8000 omdreininger med en bil. Det gjør man ikke hele tida, forklarer Peistorpet.

Han anbefaler å stille varmepumpa på den laveste styrken, og stille ned temperaturen til 16 grader.

– I stua er det jo varmere enn 16 grader, dermed vil pumpa slutte å produsere varme, men samtidig holdes oljen og delene i utedelen såpass varme at den er lett sette i gang igjen. Slår du den helt av, kan oljen fryse, og det blir veldig tungt å få den i gang igjen, sier Peistorpet.

Samtidig advarer han mot å la automatikken ta overhånd:

– Du må for all den ikke stille den på "auto", for hvis du da fyrer i stua, kan pumpa begynne å avkjøle, på samme måte som på en varm sommerdag, understreker han.

Stort sparepotensiale

Bor du i innlandet og har et dårlig isolert hus er du blant dem som kan spare mest med varmepumpe, helt opp til 10.000 kilowattimer i året.

Bare i fjor kjøpte 90.000 norske husstander varmepumpe. Nå er nærmere en halv million slike i drift. Det burde bli mange sparte strømkroner. Men det merker Eidsiva energi ingenting til.

Der har strømsalget til husholdningene økt med 14 prosent nå i vinterkulda. Heller ikke ellers i året merker de på strømforbruket at det har blitt flere og flere varmepumper, sier markedsdirektør Maren Kyllingstad.

– Sjøl om 20 prosent av husstandene har varmepumpe, så merker vi ikke lavere strømforbruk. Det kan komme av at varmepumpa brukes til å erstatte vedfyring eller fyring med olje, tror hun.

Skal du fyre med ved, må du være hjemme. Med ei varmepumpe kan du sjøl velge temperatur hele døgnet. Da kan vinninga lett gå opp i spinninga.

– Det er lett å varme opp større deler av huset med ei varmepumpe, også når vi ikke er hjemme, og gjerne en grad varmere enn før. Dermed har vi fått den komforten mange ønsker. Men da bruker vi ikke varmepumpa til å spare strøm, sier Roy Peistorpet.

Fungerer godt i kulda

Varmepumper

Det finnes mange typer varmepumper. Noen av dem gir god effekt helt ned til 25 minusgrader.

Foto: Bjørn Anders Sørli / NRK

I minus 15 gir de fleste varmepumper to til to og en halv ganger så mye varme for hver krone som en panelovn. Det viser en fersk svensk undersøkelse. Enkelte leverandører lover samme effekt ned til minus 25.

– Strømregninga mi er omtrent som før, men jeg sparer 5000 kr i året på at jeg kjøper mindre ved, sier en fornøyd huseier Morten Evensen.