I dag er det museum i det gamle industriområdet ved kanalen. Verkstedsområdet er delt i to av Gøta kanal, og på den ene siden ligger museet, mens et vandrerhjem, en liten gjestehavn og restaurant ligger på den andre.
I en dokk som er like gammel som verkstedet -1822 - ligger det to - tre båter. Den største går under navnet Vãtterens fange - hun er for stor til å komme ut av slusene.
At Motala verksted hadde bygd Mjøsas perle ble man gjort oppmerksom på i 1950-årene. Forbindelsen mellom Mjøs-området og det tradisjonrike verkstedet ved Gøta kanal var sterkere på maskiner levert til Hunton Bruk på Gjøvik, forteller Torsten Peters ved industrimuseet.
Tok flere år å bygge Skibladner
Det tok flere år å bygge "Skibladner", som er det navnet som er gitt på den kontraherte båten i de gamle listene. I byggeperioden forsvant d'en. De som hadde bestilt båten var engstelige, årene gikk uten at de fikk se noen båt, men det hadde sammenheng med krig ute i den store verden. Det svenske verftet måtte prioritere leveringer til sin egen marine.
Noen undres hvordan "Oplandske dampskibsinteressesentskab" kunne gå til verkstedet i Motala. Ved industrimuseet har Torsten Peters flere forklaringer. Norge og Sverige var i union og i Motala hadde man erfaring i skipsbygging. I Motala arbeidet Otto Edvard Carlsund, et teknisk geni og oppfinner. I 1843 hadde han bygd en vinkeldampmaskin og han var sin tids store skipsbygger.
Kom til Norge med eget byggelag
Motala verksted hadde levert dampbåter til inn -og utland. Båter som ble bygd ved verkstedet og deretter demontert til minste skrue. Motala hadde egne byggelag i Russland, som var et stort marked for verftet. Ofte var arbeidslagene borte i to - tre år.
Sammen med den oppdelte Skibladner dro et arbeidslag til Norge. Båten ble fraktet på kanalen til Gøteborg og deretter til Christiania. Her ble delene lastet om bord i tog som gikk til Eidsvoldbakken. Ved Minnesund ble båtplatene klinket sammen igjen. Lokale håndverkere deltok i dette arbeidet. I juni 1856 var arbeidet fullført og en drøy måned seinere gikk det som skulle bli Mjøsas hvite svane sin første tur - grønn og rosa i malingen! Båten hadde to skorsteiner og en matsalong akterut.
Første båt med vannklosett
Sein levering kompenserte svenskene med ekstra utstyr om bord. Båten hadde den norske handelsflåtens fartsrekord i 1856. 1888 og 1921. Den var også Norges første med vannklosett.
- Motalabåtene holder lengre enn de fleste andre båtene, sier Yngve Anderson i museumsforeningen i Motala. Grunnene er sikkert flere, men man valset fartøysplatene ved egen valseverk og fikk den kvaliteten de ønsket. Man tok seg god tid og gjorde grundig arbeid. Resten av æren tilhører rederne, ble de forskånet fra havarier, gir et godt vedlikehold et langt liv.
