NRK Meny
Normal

Oppland i statsbudsjettet

Les hvordan Oppland blir prioritert i statsbudsjettet.

 

Det foreslås å bevilge 2 millioner kroner til den nyopprettede lokale forvaltningsordningen i Reinheimen, bl.a. til arbeidet med lokal forvaltningsplan.

Det foreslås å videreføre stavkirkeprogrammet. Restaureringsarbeid pågår i Reinli og Øye stavkirker, og det planlegges oppstart av arbeidet i Ringebu og Lom stavkirker i 2008.

Det foreslås at bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt økes med 9 millioner kroner for hele landet. Dette vil også berøre rovviltregion 3 Oppland. For øvrig øker bevilgningene til erstatninger for husdyr tatt av rovdyr med 20 millioner kroner.

Det foreslås å sikre helårlig drift av Hjerkinn villreinsenter.

Det foreslås at bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09” videreføres på samme nivå som i 2007, til sammen 20 millioner kroner for hele landet. Pilotkommuner Vestre Toten og Gjøvik.

Per Gynt Stemnet blir foreslått som knutepunktinstitusjon fra 2008, og tilskuddet blir foreslått økt med 1 million kroner til 2,55 millioner kroner. Tilskuddene til museene i fylket blir foreslått økt med 2,5 millioner kroner til Maihaugen og 0,5 millioner kroner til Randsfjordsmuseene. Bunad- og folkedraktrådets sekretariat foreslås avviklet som statlig virksomhet fra 1. januar 2008 og fra samme dato innlemmet i Valdresmusea – som forelås styrket med 1 million kroner i 2008.

Til Lillehammer kunstmuseum blir det foreslått 0,1 million kroner til innkjøp av kunst. Tilskuddet til Skibladner foreslås økt med 0,1 til 0,5 millioner kroner i 2008. Det foreslås videre en økning på 0,1 million kroner til Valdres Sommersymfoni. Det er – teknisk plassert under Hedmark Teater – foreslått satt av 1 million kroner til utvikling av et felles teater for Hedmark og Oppland, Teater Innlandet.

Det foreslås en bevilgning på 240,1 millioner kroner til Høgskolen i Lillehammer, HiL. Det er foreslått å bevilge 10 millioner kroner til utstyr i forbindelse med plattformskifte ved HiL i 2008. Videre er det lagt inn halvårsvirkning av tre stipendiatstillinger fra høsten 2008.

Det foreslås en bevilgning på 160,2 millioner kroner til Høgskolen i Gjøvik. Videre er det lagt inn halvårsvirkning av to stipendiatstilling fra høsten 2008.

Regjeringen foreslår opprettelse av sju nye fengselsplasser, herav to plasser med høyt sikkerhetsnivå og fem plasser med lavere sikkerhetsnivå ved Gjøvik og Vestre Slidre fengsel.

Hjerkinn skytefelt er bestemt lagt ned og skal tilbakeføres til sivile formål. Nedleggelsesprosjektet planlegges avsluttet i 2020. Skytefeltet skal ryddes for eksplosiver, veier, tekniske installasjoner, og andre naturinngrep skal fjernes og områdene tilbakeføres til naturlig tilstand. For 2008 foreslås det avsatt 88 mill. kroner til disse formålene.

Videreutviklingen av Forsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer FK KKIS på Jørstadmoen fortsetter i henhold til planene for inneværende langtidsperiode.

Regjeringen foreslår bevilgninger til en rekke investeringer og tiltak på riksvegnettet i Oppland, både på stamvegene og på ”øvrige riksveger”.

For E6 Oslo - Trondheim er det foreslått å prioritere midler til planlegging av E6 på strekningene Gardermoen - Kolomoen og Lillehammer - Otta.

I alt 24,2 millioner kroner er foreslått som statlig investeringsramme for riksveg 4 Oslo – Mjøsbrua.

For riksveg 15 Otta - Måløy er det foreslått en statlig investeringsramme på 2,4 millioner kroner. Midlene vil bli brukt til å dekke merkostnader ved omlegging av riksveg 15 utenom tettstedet Vågåmo. Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2006.

13 millioner kroner er foreslått som statlig investeringsramme for E136 Dombås - Ålesund. Midlene vil bli nyttet til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger.

Til ”øvrige riksveger”, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 62 millioner kroner. Av dette beløpet er 8 millioner kroner satt av til rassikring. I tillegg er det regnet med at Oppland får stilt til disposisjon 74 millioner kroner i bompenger og tilskudd.

Innenfor denne samlede rammen på 136 millioner kroner legges det opp til å bruke i alt 90 millioner kroner til å videreføre arbeidene på prosjektet riksveg 255 Jørstad – Segalstad bru med tilstøtende vegsystem. Av dette beløpet er 69 millioner kroner bompenger, 5 millioner kroner er tilskudd fra lokalt hold, mens resten dekkes ved hjelp av statlige bevilgninger.

I tillegger det foreslått å prioritere mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger.

Det foreslås at rassikringsmidlene i hovedsak bli nyttet til å fullføre forsøket med å sikre den østlige delen av Stavbrekkfonna på riksveg 63 mellom Geiranger og Grotli med snøanker.

For neste år er det for Gjøvikbanen ført opp 78 millioner kroner til statlig kjøp av persontransporttjenester med tog fra NSB Anbud AS i budsjettforslaget.

Det er foreslått en bevilgning på 67,129 millioner kroner (83,58 v kroner i 2007) til regional utvikling over kapittel 551, post 64. Posten er opprettet i forbindelse med forsøket "Fritt fram" i Oppland (nedgangen skyldes at Arbeids- og inkluderingsdepartementet f.o.m. 2008 ikke er med i forsøket). Bevilgningen inkluderer midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst).

Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2008.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2007-2008 er på landsbasis 5,0 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2007 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter økt med cirka 2,2 milliarder kroner. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2007 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2007 er 2,2 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil sektorens frie inntekter i 2008 øke med anslagsvis 3,8 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2008 på 4,2 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning.

Kommunene i Oppland

Vekst i frie inntekter fra 2007-2008

Fra 2007-2008 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,9 prosent (fra RNB-nivå 2007). Kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,7 prosent.

I Oppland har 12 av 26 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har kommunene Nord-Fron og Vestre Slidre med 6,2 prosent, mens Søndre Land kommune har lavest vekst med 2 prosent.

Den relativt sterke veksten for Nord-Fron kommune kan forklares med at kommunen kommer godt ut av alle endringene i forhold til RNB, det gjelder spesielt endringer i kriteriedata, saker utenfor overgangsordningen (tabell C) og ordinære skjønnsmidler. Den relativt sterke veksten for Vestre Slidre kan hovedsakelig forklares med at endringer i kriteriedata slår positivt ut i utgiftsutjevningen i kommunen.

Den relativt lave veksten for Søndre Land kommune kan forklares med at endringer i kriteriedata slår negativt ut i utgiftsutjevningen for kommunen.

Sett under ett hadde kommunene i Oppland i 2006 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Oppland hadde 9 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Oppland hadde i 2006 et netto driftsresultat på 4,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5,2 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Oppland hadde i gjennomsnitt 25 800 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2006. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 26 500 kroner.

Oppland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2007-2008

Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,9 prosent i 2008 (fra RNB-nivå 2007), som er 1,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent. Dette kan blant annet forklares med at:

Oppland fylkeskommune taper relativt mye på saker utenfor overgangsordningen (tabell C). I tillegg taper fylkeskommunen på saker som ligger i overgangsordningen

Oppland fylkeskommune tjener på endringene i utgiftsutjevningen, spesielt korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler.