I framtida kan vi risikere at lusekofta blir strikket av utenlandsk saueull. Årsaken er at norsk saueull begynner å få for ujevn kvalitet, fordi sauenæringa satser mer på kjøttfylde enn på ulla under avl på sau.
- Ulla har blitt jevnt over finere i fiberen men også samtidig ujevnere, så kjøperne nå er redde for at ulla blir for deres bruk, sier Jorunn Brenna i Eidskog.
- Ulla er blitt mer ujevn i kvaliteten, forteller sauebonde Jorunn Brenna.
200 millioner kroner
I dag har sauenæringa en inntekt på rundt 200 millioner kroner i året på saueulla. For Hedmark og Oppland utgjør det rundt 34 millioner kroner.
Sauene til Jorunn og Wiggo Brenna er blitt hardt rammet av gaupeangrep de seinere åra. I dag står 80 sauer trygt inne i fjøset. Men sauenæringa trues nå av en annen fare; den norske ulla er i ferd med å bli for ujevn i kvaliteten. I framtida kan vi oppleve at lusekofta strikkes av utenlandsk ull.
Tonnevis av ull
Ullinntektene er viktige og de norske sauene produserer over 5000 tonn ull i året. Kvaliteten har altså blitt mer og mer ujevn og mye skyldes avl, forteller Jorunn Brenna.
- I Norge har vi en slags flerbrukssau, så det har også blitt avlet på ull men i den senere tida har kjøttfylde kommet sterkere i bildet og det har gått til dels på bekostrning av ulla. Kjøttraser kan ha dårlig ull og hvis man ikke tar hensyn til ullkvaliteten hos de man krysser med så kan man komme galt av sted med ullkvaliteten, sier Jorunn Brenna.