«Jeg går 500 meter på to kg matavfall», står det på «Gassie», en Glørs to nye renovasjonsbiler.
Biogassen renovasjonsbilene skal benytte kommer fra Mjøsanlegget AS. Råstoffet de benytter er matavfall fra innbyggerne i Oppland og Hedmark. I tillegg behandles også matavfall fra næringslivet som storhusholdninger, dagligvareforretninger, restauranter og hoteller.
– Det er artig å se at vi kan få matavfall inn på biler. Innlandet er i ferd med å bli en foregangsregion når det gjelder matavfall. Det er avhengig av at vi kaster mat, men det slutter vi jo aldri å gjøre, sier stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V).
Sammen med ordførerne i Lillehammer, Gausdal og Øyer foretok han den offisielle dåpen av bilene på Roverudmyra Miljøpark i Lillehammer i dag.
Betegner dagen som en milepæl
Råstoffet Mjøsanlegget benytter matavfall fra innbyggerne som hører til de fem interkommunale selskapene SØIR (Sør-Østerdalen), Hias (Hedmarken) GLT-Avfall (Gjøvik, Land, Toten), MGR (Midt-Gudbrandsdalen) og GLØR (Lillehammer og Sør-Gudbrandsdalen).
– Dette er en milepæl og en dag vi feirer med glede. Det har vært en lang og strabasiøs ferd frem til dette øyeblikket, sier markedssjef i Glør, Elisabeth Haukaas Bjerke.
Glør mener det er stort at folk nå kan se et så tydelig resultat av sorteringsjobben de selv gjør hjemme på kjøkkenbenken.
På Roverudmyra er bygging av «Nye Mjøsanlegget» i full gang. Det skal stå klart til høsten og gassen som ikke selv brukes skal selges. Målet er at flere tar i bruk miljøvennlig biogass i innlandet. Glør forteller at de håper det ikke er lenge til bilene i Hedmark og Oppland kjører på biogass.
- Les også:
- Les også:
Bellona applauderer
– Dette er veldig bra og en hyggelig nyhet for Lillehammer, sier Karl Kristensen i Bellona.
Han forklarer hvorfor han mener dette er bedre enn å kjøre med diesel.
– Hvis du ser på råstoffet for denne produksjonen så er jo det enten matavfall, slam eller husdyrgjødsel. Dette er avfall som inneholder både energi og næringssalter som er helt avgjørende for å kunne produsere mat. Det er dessuten næringssalter som det er forurensende å produsere på andre måter, og som det er ferd med å nå en problematisk knapphet på, sier Kristensen.
Han mener derfor en får flere gevinster ved GLØRS biogassprosjekt.