NRK Meny
Normal

Kronikk: Bioøkonomi som en del av det grønne skiftet

Et grønt skifte i samfunnet er nødvendig. Det understrekes på alle hold, men hva ligger egentlig i begrepet «grønt skifte»? Det har kronikkforfatteren skrevet om her.

Trær i en skog.

GRØNT SKIFTE: For å bli grønnere må vi begynne å utnytte alle restråvarer – også bark, greiner og tretopper, skriver Karianne Eide Longva i denne kronikken.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Logo valgkronikk

Hva vil «det grønne skiftet» ha å si for oss? Hva kan vi bidra med her i Innlandet? Har vi ressurser og kunnskap som kan være en del av løsningen, og kan vi skape ytterligere verdi for både andre og oss selv?

Et svar på behovet for et grønt skifte er bioøkonomi og der er næringsklyngen Heidner i Hamar en sterk bidragsyter.

«Grønt skifte» og bioøkonomi

Karianne Eide Longva

Karianne Eide Longva er opptatt av å se det grønne skiftet i sammenheng med bioøkonomi.

Foto: Privat

På Regjeringens hjemmesider er «grønt skifte» definert slik:

De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Samfunnet må igjennom et grønt skifte.

Kort fortalt: Vi må endre kurs og gjøre ting smartere enn vi gjør i dag. Der vi allerede er flinke må vi bli enda flinkere og kunnskap må deles.

«Bioøkonomi» er et annet begrep som brukes mye. I det ligger det å utvikle mat, energi og andre produkter fra fornybar biomasse på en bærekraftig måte som tar både sosiale, miljømessige og økonomisk hensyn.

Norge har stor tilgang på fornybar biomasse, og vårt lokale gull er et sterkt landbruk og skogen. Vi har ikke bare tilgang på råstoff, vi har også lange tradisjoner og mye kunnskap om forvaltning og foredling.

Heidner en næringsklynge som har sitt utspring i avlsbedriftene Geno, Norsvin og Graminor som er lokalisert i Hamar. Tett samarbeid med Høgskolen i Hedmark, SINTEF og NMBU har gitt sterk vekst og utvikling av flere forretningsområder. Klyngen er attraktiv og har nå 30 partnere spredt over hele landet.

En verden i endring og bærekraftig matproduksjon

Vi lever i en verden med store globale utfordringer. Klimaet er i endring og gir endrede vekstvilkår for landbruket. Avlinger reduseres samtidig med at folketallet øker. Tall fra FNs klimapanel viser en befolkningsvekst på 14 prosent per tiår og en tilsvarende reduksjon i avlinger på 2 prosent.

I 2050 vil det være 9 milliarder mennesker på jorda og dagens matproduksjon er en belastning for klima. Flere munner skal mettes og maten må produseres smartere, mer effektivt og med mindre klimabelastning. Det vil si at samtidig som vi bremser menneskeskapte klimaendringer må vi utvikle ny teknologi, kunnskap og løsninger som er tilpasset de skadene som allerede er påført jorda.

Dette kan vi bidra til. Potensialet for Innlandet ligger i å løse disse utfordringene. Maten vi spiser må produseres på en smartere og mer effektiv måte. Mer bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser er tvingende nødvendig. Det er bra for miljøet.

At vi må tenke nytt åpner dessuten for muligheter for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i vår region. «Vi bor midt i matfatet» og har kompetanse på hele verdikjeden fra gen til gane.

Norsk genetikk som eksportsuksess

Vi har et unikt avls og foredlingsmiljø. Dette har resultert et genmateriale for sunne og produktive husdyr og planter som er utviklet etter systematisk og målrettet samarbeid mellom bønder, avlsorganisasjoner og akademia.

Resultatet er at Norge per i dag er det landet i Europa som benytter minst antibiotika og veldig lite plantevernmidler i matproduksjonen. For oss som forbrukere betyr det ren og trygg mat, og husdyrene er mindre utsatt for antibiotikaresistente bakterier. I et klima i endring trenger vi nye plantersorter, og dette setter store krav til utvikling av sortsmateriale som kan dyrkes under nye forhold.

Dette er en av grunnene til at norsk genetikk har blitt en eksportsuksess fordi det er et behov for effektive og sunne planter, dyr og fisk. Økt internasjonal etterspørsel etter bærekraftig avlsmetoder og genetikk viser at satsingen også er en del av løsningen på et større, globalt problem.

Kortreist fôr

Bærekraftig matproduksjon forutsetter fôr produsert på kortreiste råstoffer. I dag er norsk og europeisk matproduksjon avhengig av soya fra Brasil, i Norge importerer vi 65 prosent av det totale kraftfôrbehovet og nesten alt proteinråstoff.

Miljøbelastningen fra produksjonen og transporten til det europeiske markedet gjør at dette må endres.

Alternative, gode løsninger må utvikles fra råstoffer fra lokal skog, -jord og -havressurser. Dette er målsettingen i «Foods of Norway» som Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) leder, der også bedrifter fra Heidner deltar.

Biofabrikker

For å fø en økende befolkning er det viktigste, og kanskje enkleste, at all mat som produseres må komme til nytte. Vi må kaste mindre mat i alle ledd, både hos produsent, i industrien, i butikken og hos oss som forbrukere.

Det er også viktig at alt restråstoff må utnyttes, også de store mengdene biomasse, som bark, grener og topper, fra skogen. Det er ikke avfall, men en ressurs på avveie.

Næringsmiddelindustrien har gjennom systematisk arbeid med innovasjon skapt verdier ut av tidligere avfallsproblem. Nå er tiden inne for å ta et steg videre og etablere biofabrikker. I slike fabrikker vil avfall være et råstoff og produktene kan for eksempel være fôr, helseprodukter og biodrivstoff.

I en kretsløpstankegang er også avløpsvannet en verdikilde, og tradisjonelle renseanlegg blir moderne gjødselfabrikker og energiprodusenter.

Nøkkelen er samarbeid

Innlandet har i mindre grad enn andre deler av Norge tatt del i oljeeventyret. Det eventyret nærmer seg slutten, og vi er i gang med å skrive et nytt.

Denne gangen skal Norge satse på en grønn utvikling, og vi skal selvsagt delta fordi vi har ressursene og kompetansen som trengs. Det krever at alle drar i samme retning og at våre lokale politikere legger til rette for det utviklingsarbeidet som må gjøres og industrialiseringen som må til.

Vi skal være med å utvikle grunnlaget for en sunn bioøkonomi og en bærekraftig matproduksjon. Det bør etableres et bioøkonomisenter i Innlandet basert på landbruket og skogens ressurser og de sterke kompetansemiljøene vi har.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

Video fra Hedmark og Oppland

Elena fra Lillehammer er opptatt av de små bedriftene
Nils Thore Jansson fra Finnskogen mener mye om mangt, særlig om politikere og sentralisering.
Bar Hassan fra Follebu skal stemme for første gang