- For en stor del av flyktningene i Løten har kamel vært en del av hverdagen. Mange av dem har levd i nomader hvor kamelen har vært helt sentral, sier Wenche Irene Stenseth i Flyktningtjenesten til Hamar Arbeiderblad.
Hun håper nå på støtte fra staten til å få gjennomført prosjektet om kameldrift.
Sliter med å få jobb
Som mange andre steder i landet, sliter mange flyktninger med å komme ut i fast arbeid. I Løten er det satt i gang en rekke tiltak for å hjelpe flyktninger ut i jobb, men tiltakene har ikke gitt gode resultater. Det opplever mange som frustrerende, sier Stenseth.
- Det eneste de ønsker er å få en jobb og tjene penger og betale skatt, sier Stenseth.
Stenseth tror kamelprosjektet er et tiltak som vil lykkes, fordi flere av flyktningene har erfaring med kameldrift fra hjemlandet.
Kameldrift er lønnsomt, mener Wenche Irene Stenseth i Flyktningtjenesten.
Stort marked for kamelprodukter
Kameldriften skal brukes i turisme og til blant annet produksjon av kjøtt og melk. Stenseth forteller at flere flyktninger har sagt at de savner kamelmelk, og at den er vanskelig å oppdrive i Skandinavia. Hun er derfor sikker på at det finnes et stort marked for kamelmelk.
- Det samme gjelder for kjøttet og andre produkter. Kamelhår er en eksklusiv vare, sier Stenseth, og viser til behovet for nisjer og nye markeder i jordbruket.
Får støtte fra bøndene
Stenseth sier det finnes både arealer og gårdsbruk nok i kommunen som egner seg for kameldrift. Hun har allerede vært i kontakt med flere bønder som er positive til prosjektet.
For å få gjennomført prosjektet trenger Flyktningtjenesten pengestøtte fra staten. Hvis den kommer, tar Stenseth sikte på å innføre mellom 20 og 30 kameler til Løten til høsten.