NRK Meny
Normal

Gestapo svært brutale på slutten av krigen

Til tross for at både tyskere og nordmenn i april/mai 1945 visste at krigen gikk mot slutten, foretok Gestapo brutale forhør med tortur av nordmenn de mistenkte for motstandsarbeide.

Villaen Trararo i Lillehammer

HOVEDKVARTERET: Gestapo overtok villaen Trararo i Lillehammer i mai 1940. Der ble mange nordmenn torturert. Huset ble revet i februar 2015.

Foto: Stein Schinstad / nrk

– Avdelingen til det tyske sikkerhetspolitiet i Lillehammer var en av de verste i Norge, sier forfatter Eirik Veum.

Det tyske sikkerhetspolitiet Gestapo opprettet en egen avdeling i Lillehammer som de kalte Aussendienststelle Lillehammer. Avdelingen hørte under Oslo, men opererte i Mjøsområdet i Hedmark og Oppland og Gudbrandsdalen.

– De hadde mye å gjøre, spesielt det siste året, sier Eirik Veum,

Forfatter Eirik Veum

FORFATTEREN: Eirik Veum har skrevet bøkene «Nådeløse nordmenn».

Foto: Fotograf Sturlason

forfatter av bokserien «Nådeløse nordmenn». Årsaken var det omfattende motstandsarbeidet i regionen med hensyn til blant annet våpentransport.

Tortur 6 dager før freden

Flere nordmenn jobba i Gestapo mot slutten av krigen, og avdelingen i Lillehammer var ikke noe unntak. Noen av dem var de unge mennene Egil Henry Nilsen (20), Arne Brænd (24), Arne Braa Saatvedt (22) og Per Oppegaard (24). Men det var også tyskere som August Stuckmann og Josef Groth.

Så seint som 2. mai 1945 avhører Gestapo Aksel Herman Jacobsen, mistenkt for motstandarbeide i Ringsaker. Dette skjer i Hamar kretsfengsel, skriver Veum i boka «Nådeløse nordmenn - Gestapo», og utføres av Arne Brænd, Arne Braa Saatvedt og tyskeren Rudolf Riedel.

Jacobsen blir slått i hodet med knyttnever, på kroppen med en spiralkølle og en trekølle. Noen nerver blir ødelagt, og han mister delvis førlighet i beina. En annen motstandsmann, Alfred Blystad, ble i fire timer banket opp av Saatvedt samme dag. Også Egil Bakke i Milorg ble arrestert 2. mai og torturert i kretsfengselet. Der ble han sittende til freden 8. mai. Dette er bare noen eksempler på de mange nordmennene som ble torturert.

Kristian Syverud (f. 1925) ble avhørt i Trararo.

Desperate på slutten

Adolf Hitler tok selvmord 30. april 1945, Berlin falt, og tyskerne tapte på de fleste fronter. Alt tydet på at krigen gikk mot en rask slutt. Likevel kan det synes som om nordmennene som jobba i det tyske sikkerhetspolitiet, ble mer desperate og voldelige i avhørene, jo nærmere freden kom.

– Det kan virke som om de norske tjenestemennene kom inn en slags transe eller rus, der de forsøkte å bekjempe motstandsbevegelsen med stadig mer brutale metoder, sier Veum. De visste at alt var i ferd med å rakne, og de så trolig for seg et hardt oppgjør med det norske rettsvesen, så hardt at de kanskje ikke ville overleve, sier Veum. Dermed hadde de ikke noe å tape, men fortsatte med det de kunne best, nemlig vold.

FANGET: Per Oppegaard og Arne Braa Saatvedt

FANGET I YTRE RENDAL: Per Oppegaard (24) og Arne Braa Saatvedt (22) ble arrestert 19. mai 1945.

Foto: Privat samler / privat

Tjenestemennene var ofte påvirket av alkohol og narkotika mens de avhørte fanger. På slutten av krigen drakk Arne Brænd mye brennevin, men brukte også mye benzafinyl (amfetamin).

– Brænd spiste opptil 20 tabletter benzafinyl om dagen, og det er et svært høyt forbruk, sier Veum.

Henrettet før Quisling

De norske tjenestemennene i Gestapos avdeling i Lillehammer forsøkte å stikke av da freden var et faktum. 13. mai ble Arne Brænd og Egil Henry Nilsen pågrepet i Ytre Rendal i Hedmark. Braa Saatvedt og Per Oppegaard ble tatt 19. mai.

Arne Braa Saatvedt ble henrettet på Akershus 20. oktober 1945, fire dager før Vidkun Quisling.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Vil felle Slettås-flokken

    SP fremmer i dag forslag i Stortinget om å felle Slettås-flokken. De ber regjeringen gi fellingstillatelse for ulvene i tråd med den lokale rovviltnemndas ønske. Begrunnelsen fra partiet er at flokken truer lokale næringer og oppfører seg aggressivt.

  • Rekordavtale for Intek

    Intek Engineering på Raufoss har skrevet under sin største ordre noensinne. De skal ifølge Oppland Arbeiderblad bygge alt produksjonsutstyr som Siemens trenger i produksjon av batterier til skipsfart. De vil ikke si hvor mye avtalen er verdt.