Gestapo svært brutale på slutten av krigen

– Avdelingen til det tyske sikkerhetspolitiet i Lillehammer var en av de verste i Norge, sier forfatter Eirik Veum.

Det tyske sikkerhetspolitiet Gestapo opprettet en egen avdeling i Lillehammer som de kalte Aussendienststelle Lillehammer. Avdelingen hørte under Oslo, men opererte i Mjøsområdet i Hedmark og Oppland og Gudbrandsdalen.

– De hadde mye å gjøre, spesielt det siste året, sier Eirik Veum,

forfatter av bokserien «Nådeløse nordmenn». Årsaken var det omfattende motstandsarbeidet i regionen med hensyn til blant annet våpentransport.

Tortur 6 dager før freden

Flere nordmenn jobba i Gestapo mot slutten av krigen, og avdelingen i Lillehammer var ikke noe unntak. Noen av dem var de unge mennene Egil Henry Nilsen (20), Arne Brænd (24), Arne Braa Saatvedt (22) og Per Oppegaard (24). Men det var også tyskere som August Stuckmann og Josef Groth.

Så seint som 2. mai 1945 avhører Gestapo Aksel Herman Jacobsen, mistenkt for motstandarbeide i Ringsaker. Dette skjer i Hamar kretsfengsel, skriver Veum i boka «Nådeløse nordmenn - Gestapo», og utføres av Arne Brænd, Arne Braa Saatvedt og tyskeren Rudolf Riedel.

Jacobsen blir slått i hodet med knyttnever, på kroppen med en spiralkølle og en trekølle. Noen nerver blir ødelagt, og han mister delvis førlighet i beina. En annen motstandsmann, Alfred Blystad, ble i fire timer banket opp av Saatvedt samme dag. Også Egil Bakke i Milorg ble arrestert 2. mai og torturert i kretsfengselet. Der ble han sittende til freden 8. mai. Dette er bare noen eksempler på de mange nordmennene som ble torturert.

Kristian Syverud (f. 1925) ble avhørt i Trararo.

Desperate på slutten

Adolf Hitler tok selvmord 30. april 1945, Berlin falt, og tyskerne tapte på de fleste fronter. Alt tydet på at krigen gikk mot en rask slutt. Likevel kan det synes som om nordmennene som jobba i det tyske sikkerhetspolitiet, ble mer desperate og voldelige i avhørene, jo nærmere freden kom.

– Det kan virke som om de norske tjenestemennene kom inn en slags transe eller rus, der de forsøkte å bekjempe motstandsbevegelsen med stadig mer brutale metoder, sier Veum. De visste at alt var i ferd med å rakne, og de så trolig for seg et hardt oppgjør med det norske rettsvesen, så hardt at de kanskje ikke ville overleve, sier Veum. Dermed hadde de ikke noe å tape, men fortsatte med det de kunne best, nemlig vold.

Tjenestemennene var ofte påvirket av alkohol og narkotika mens de avhørte fanger. På slutten av krigen drakk Arne Brænd mye brennevin, men brukte også mye benzafinyl (amfetamin).

– Brænd spiste opptil 20 tabletter benzafinyl om dagen, og det er et svært høyt forbruk, sier Veum.

Henrettet før Quisling

De norske tjenestemennene i Gestapos avdeling i Lillehammer forsøkte å stikke av da freden var et faktum. 13. mai ble Arne Brænd og Egil Henry Nilsen pågrepet i Ytre Rendal i Hedmark. Braa Saatvedt og Per Oppegaard ble tatt 19. mai.

Arne Braa Saatvedt ble henrettet på Akershus 20. oktober 1945, fire dager før Vidkun Quisling.