Norske bønder har de siste 13 årene fått utbetalt over 200 millioner kroner i erstatning for at gaupe har drept sau.
Mye av erstatningsutbetalingene er basert på skjønn og ikke på hva som faktisk har skjedd med hver sau som ikke kommer hjem fra utmarksbeite.
Nå foreslår forskerne prinsipper for en ny erstatningsordning for tap av sau til rvovilt, basert på risiko for tap. Det vil kunne erstatte dagens ujevne bruk av skjønn.
Ikke dokumentert
Hver sommer slippes rundt 1,9 millioner sau ut på utmarksbeite i Norge. Rundt 125.000 av dem kommer aldri hjem igjen. Siden år 2000 er det hvert år utbetalt erstatning for mellom 6.100 og 10.000 tapte sauer der gaupa får skylda.
Men årsaken til det meste av tapet er ikke kjent.
Bare i mellom fire og ni prosent av tilfellene er det dokumentert at gaupa står bak. I de andre tilfellene har fylkesmennene brukt skjønn.
Det viser den (NINA).
Store avvik i Oppland
I Oppland fylke har det erstattede antall sau ligget fra 1,5 til 8,3 ganger over det antallet som er beregnet tatt av gaupe. NINA-forskerne John Odden og John Linnell mener det er utbetalt altfor mye i gaupeerstatning.
– Både i Oppland, Troms og Finnmark er det i gjennomsnitt utbetalt erstatninger for rundt fire ganger så mange sau som er tatt av gaupe, som det vi har beregnet, sier Odden til
.
I Hedmark var det liten forskjell på det beregnede tapet og det erstattede tapet.
Har studert dietten til gaupene
Forskerne i NINA har fulgt 78 radiomerkede gauper tett under beitesesongen i fire utvalgte rovviltregioner i Norge de siste 20 årene. De har studert gaupenes diett og beregnet hvor mange sauer de dreper i snitt og maksimalt hvert år.
Sauedrapene er så satt sammen med hvor mange gauper som lever i de aktuelle områdene.
– Dette har satt oss i stand til å sammenligne antall erstattede sauer med hvor mange sauer gaupene realistisk sett kan ha drept, forklarer John Odden i NINA.
Forskningen viser også at gaupene foretrekker å spise rådyr, men at sau også står på menyen.
Foreslår ny erstatningsordning
Forskerne i NINA mener myndighetene bør bruke disse resultatene til å lage et mer objektivt og forutsigbart system, der erstatningene blir utbetalt ut i fra risiko for tap til gaupe.
– Når vi kjenner antall gauper i et område og deres drapsfrekvens, vil vi kunne beregne risiko for tap. Dette vil gi et erstatningssystem med en høyere grad av rettferdighet for brukerne og økt gjennomsiktighet. Det vil også fjerne behovet for kadaverundersøkelser i felt, sier Odden.
Bondelaget ikke enig
Einar Frogner i Norges Bondelag sier til Dagens Næringsliv at de ikke ønsker å erstatte dagens ordning med en ny beregningsmodell.
– Hvis rovdyrene hadde holdt seg i et område hele tiden, hadde kanskje en slik beregningsmodell gått, men det gjør de ikke. De streifer, kommer og går, sier Einar Frogner til Dagens Næringsliv.
Han mener at når tapene overgår normaltap, og andre grunner ikke kan sannsynliggjøres, ja da er dyrene tatt av rovdyr.
- Les også:
- Les også:
