NRK Meny
Normal

Protesebrukere: – Forsikringsbransjen er kyniske

Lederen av protesebrukernes egen interesseforeningen mener forsikringsbransjen tviholder på pengene. Forsikringsselskapene kjenner seg ikke igjen i kritikken.

Nils-Odd Tønnevold

Nils-Odd Tønnevold har sett seg lei på det han mener er en ukultur blant forsikringsgiverne i Norge.

Foto: Privat

– Statens pensjonskasse og de største forsikringsselskapene er kyniske. De setter folk under press og de tviholder på pengene. Slik ville de aldri oppført seg mot sin egen datter eller sønn, sier Nils-Odd Tønnevold som er styreleder for Momentum, foreningen for arm- og benprotesebrukere.

Han har sett seg lei på det han mener er en ukultur blant forsikringsgiverne i Norge. Tønnevold hevder at nivået på erstatningsutbetalingene er skammelig lavt, at forsikingsgiverne bevisst trenerer erstatningssakene og at saksbehandlerne legger press på de skadelidte.

– Dette er så skammelig at det er helt forferdelig. Det er ingen som kan stå oppreist i mot dette. Det er jammen meg tøft nok å miste en legemsdel, sier Tønnevold, som selv måtte amputere begge bena etter en bilulykke i 1987.

– Mangler forståelse

Protese

Protesebrukernes egen forening ønsker høyere erstatning til amputerte.

Foto: Sigrid Havig Berge / NRK

I følge Tønnevold er hovedproblemet at forsikringsgiverne mangler forståelse for hva det vil si å leve med protese, og hvilke utfordringer en protesebruker møter i hverdagen. Derfor blir heller ikke den skadelidte tilkjent riktig erstatningssum, mener han.

– Det å miste en legemsdel er en sjokkartet opplevelse for de fleste. Det påvirker selvbildet og kroppsbildet. En del praktiske ting i hverdagen blir også vanskelig å takle, forteller han.

Tønnevold forteller at for mange blir det en stor utfordring å fungere i eget hjem. De får problemer med alt fra personlig hygiene og slitasje på klær, til rengjøring og vedlikehold. Mange har også behov for å tilpasse boligen, særlig hvis man må bruke rullestol.

– Man har også behov for mange former for behandling, og reiser til og fra behandling og opptrening. Alt dette tilsammen får mye større økonomiske konsekvenser enn man kanskje tror, sier han.

Tønnevold understreker at det ikke er snakk om høy erstatning, men riktig erstatning. Han, og mange av Momentum sine medlemmer, opplever at erstatningsnivået i Norge er for lavt. Momentum har i dag 700 medlemmer, og mer enn 100 av disse har i løpet av de siste 18 årene opplevd å få utbetalt en erstatningen de mener er for lav.

– Det er grunnleggende feil at erstatningsnivået er så lavt som det er i dag. Det er et svik mot de som for eksempel har blitt skadd på et sykehus eller som har vært i krig for Norge. Hensikten med erstatning er at det skal kompensere for de ekstra utgiftene man har, men det gjør det ikke, sier han.

Jon Ivar Sandhaugo har kjempet i sju år for å få erstatning etter en sykehustabbe som gjorde at han måtte amputere ett bein i 2007. Her kan du lese hans historie.

– Ukultur i bransjen

På bakgrunn av tilbakemeldinger fra Momentum sine medlemmer hevder Tønnevold at forsikringsgiverne trenerer erstatningssakene med hensikt, slik at sakene skal ta så lang tid at den skadelidte ikke lenger orker å kjempe for høyere erstatning. I tillegg forteller Tønnevold at mange protesebrukere føler seg mistenkeliggjort av foriskringsgiverne.

– Det kan syns som om det er en strategi at de skal få utbetalt minst mulig. Den tilbakemeldinga vi har fått er at det er en ukultur hos forsikringssgiverne. Det er en ren kynisme. De tar alt til inntekt bare for å betale ut mindre. Hvis de sier noe annet må de gå i seg selv, sier han.

Tønnevold forteller om historier der protesebrukere frykter at de vil få en lavere erstatning dersom de viser hvor godt de fungerer i visse situasjoner.

– Man har noen dager der man trenger mye hjelp og avlastning, mens man andre dager kan trene og gå en tur uten smerter. Noen ser bare det ene bildet, og ikke hele situasjonen. Mange dager innimellom er tunge, fordi man går rundt og har vondt, fortsetter han.

Kjenner seg ikke igjen

Verken Statens pensjonskasse eller Finans Norge, som er en hovedorganisasjon som representerer blant andre forsikringsbransjen, kjenner seg igjen i Tønnevolds beskrivelser.

– Forsikringsselskapene konkurrerer om å gi best mulig skadebehandling og riktigst mulig erstatningssum til alle kunder. Det er ingen forsikringsselskaper som ønsker konflikt med kunder, eller som ikke ønsker å få gjennomført et skadeoppgjør så raskt som mulig. Over 90 prosent av forsikringskundene er fornøyde kunder, sier Geir Trulserud som er leder for skadeforsikringer i Finans Norge.

Geir Trulserud

Geir Trulserud i Finans Norge mener norske forsikringsselskaper behandler kundene sine på en god måte.

Foto: CF Wesenberg, CF Wesenberg, CF W / Finans Norge

Heller ikke Statens pensjonskasse deler Tønnevold og Momentum sin oppfatning av situasjonen.

– Vårt mål er hele veien å komme fram til en riktig erstatning, som gir skadelidte det vedkommende har rett til etter regelverket – verken mer eller mindre, sier juridisk direktør i Statens pensjonskasse, Rune H. Kristoffersen.

Han legger til at de arbeider så effektivt som mulig for at skadelidte skal få sin erstatning uten unødvendig venting.

Vi har selvsagt ingen egeninteresse i å holde utbetalingene lave, sier han.

– Hjemmebesøk er løsningen

Nils-Odd Tønnevold mener hjemmebesøk hos den skadelidte ville gitt forsikringsgiver et mer realistisk bilde av hvilke behov som er tilstede. Trulserud i Finans Norge mener derimot at forsikringsbransjen er grundige nok.

– Det kan hende at de som har fått utført amputasjoner føler at det er såpass spesielt at de skulle hatt besøk, men generelt når det gjelder personskader og problematikk rundt det så er dette noe forsikringsselskapene har jobbet med i årevis. De har hatt mange store saker som har krevd ekstrem tilpasning av både hus og hjem, så det vil normalt være ganske god erfaring i forsikringsselskap for hva behovet for skadelidte er, sier Trulserud.

Men han innrømmer samtidig at også forsikringsselskapene kan lære noe av hjemmebesøk.

– Det er klart at det kan jo hende at forsikringsselskapene hadde vært tjent med å ta en runde rundt og se hvordan ting fungerer. Det er alltid godt å bygge på allerede eksisterende kompetanse, fortsetter han.

Jon Ivar Sandhaugo

Protesebruker Jon Ivar Sandhaugo venter på en avgjørelse i sin erstatningssak. Han håper på en erstatningssum som er tilstrekkelig til å tilrettelegge hjemmet til rullestolbruk.

Foto: Sigrid Havig Berge / NRK

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Ny Storhamar-seier

    Storhamars håndballkvinner slo Tertnes 26-23 og er fortsatt ubeseiret på tabelltoppen etter seks serierunder. Elise Skinnehaugen ble Storhamars toppscorer med åtte mål.

  • Sauebønder misfornøyde med sommel

    Bøndene er misfornøyde med at det ennå ikke er avklart hva de får i erstatning etter at en ulv drepte eller skadet 300 sauer i sommer. Kjetil Ulset i Gran beitelag sier at flere vurderer å slutte som sauebønder, hvis dette ikke snart blir avklart.

    Kjetil Ulset i Gran sauebeitelag
    Foto: NRK