Fant Allah på Utøya

Morten Abrahamsen gjemte seg på do på Utøya da terroristen jaktet sine ofre. Da skuddene falt, fant hamargutten styrke i å be til Gud.

Anders Behring Breivik så på islam og muslimer som den store trusselen mot den vestlige verden. For Morten Abrahamsen fra Hamar, gjorde terrorangrepet på Utøya at han konverterte til islam.

22 år gamle Morten Ibrahim Abrahamsen konverterte til Islam, og leser koranen så ofte han kan.

– Jeg har funnet roen, sier Morten Ibrahim Abrahamsen fra Hamar.

Roen fant han i Islam, som han konverterte til kort tid etter Utøya-tragedien, som naturlig nok skapte stor uro i et fra før urolig sinn.

– Vi satt en gruppe på en do. Så var det ei jente som var muslim som spurte «skal vi be sammen»? Ei anna jente var kristen, og så var det ei jente som ikke var religiøs, og så var det meg som var litt tvilende.

Den lille gjengen besto av fire. En muslim, en kristen, en ateist og Morten, som betegnet seg som tviler. Men sammen begynte kvartetten å be, på hvert sitt språk, og til hver sin gud.

– Hun fra Kenya ba på arabisk, og vi andre ba på norsk. Plutselig begynte jeg å si «Allahu Akbar», og tenkte, kanskje det er noe i det her?

Kjent fenomen

Kort tid etter at jeg kom vekk fra øya begynte jeg å stille spørsmål. Hvorfor overlevde jeg? Hvorfor ble ikke jeg skutt, da andre ungdommer ble drept bare noen få meter unna meg?

En måned etter Utøya-terroren, konverterte han til islam, og skiftet navn fra Morten Abrahamsen til Morten Ibrahim Abrahamsen.

Det å få en religiøs opplevelse i en krisesituasjon er et kjent fenomen innen forskningen, og det er gjort omfattende undersøkelser som ser på hvordan folk håndterer ekstreme stressituasjoner.

– Ungdommer ba for sine liv

Etter Utøya har Morten Ibrahim jobbet veldig mye med seg selv. Han sliter fortsatt psykisk, men klarer å komme seg stadig raskere ut av de tunge periodene.

Morten Ibrahim hørte folk bli skutt og falle om utenfor gjemmestedet sitt. Han satt og hørte på livredde ungdommer som skrek etter hjelp, og ba for sine liv.

– Det vanskeligste med Utøya var å høre mine kamerater som døde rett ved siden av meg. Mens vi gjemte oss på toalettet, ble det skutt 15 personer i samme bygning. Da jeg til slutt kom ut av toalettet lå det en død person rett utenfor. Det var ganske mye å ta innover seg, sier Abrahamsen.

Jeg fryktet for mitt liv hvert eneste sekund

Morten Ibrahim Abrahamsen

Han synes ikke det var lett å vise sine følelser der og da, men ble heller en støttespiller for andre.

– Jeg var redd. Det var mye grusomt som skjedde rundt meg. Men jeg valgte å trøste andre, og å hjelpe politiet. Jeg bar lik, og jeg hjalp skadde, sier Abrahamsen.

– Terroristen oppnådde ikke målet

Han konverterte til Islam i august 2011, og har funnet mye styrke i religionen etter hendelsene.

– Jeg finner styrke i religionen, og mye av Islam går ut på at ting kan skje, men man må videre i livet, sier Abrahamsen.

Morten Ibrahim Abrahamsen

Hjemme hos Morten Ibrahim Abrahamsen har han flere religiøse vers hengende på veggen.

Foto: Kurt Sivertsen / NRK

22-åringen sier han kun har religiøse motiver som grunn for konverteringen. Men han ser en slags politisk ironi i det.

– Behring Breivik ville knuse islam. Han ville knuse alle som var mot hans visjon. Men han har faktisk gjort det motsatte. For meg så har han gjort at jeg er mer bevisst på handlingene jeg gjør, og jeg er mer bevisst på hvordan jeg tenker. Det viser faktisk at Gud er stor. Det er en positiv ironi i at jeg konverterte til islam etter Utøya. Det er akkurat det motsatte av det terroristen ville oppnå, sier Abrahamsen.

– Livet ville ikke vært det samme uten Islam

Morten Ibrahim Abrahamsen var en religiøs tviler før han konverterte. Han undersøkte flere religioner, men følte at det ikke var noen som passet for ham.

– Islam traff meg rett i hjertet, og jeg tror det er den eneste sanne religionen. Grunnen til det er at Koranen aldri har blitt forandret. Det er ikke et menneske som har hatt påvirkningskraft på den etter Mohammed, fred være med han. Den sier mye om hvordan livet skal være, og hvordan man får klarhet i ting. Som for eksempel hvordan man skal akseptere døden, at livet tester deg, og at livet faktisk ikke er enkelt, sier Abrahamsen.

Selv var han på det han mener er feil vei da han fant styrke i religionen.

– Jeg var ikke alkoholiker, men jeg drakk veldig mye. Jeg begynte å drikke hvis jeg hadde en dårlig dag. Jeg ville nok fortsatt på den dårlige veien, og kanskje gjøre og prøve ut flere dumme ting. Men i islam fant jeg styrke i Gud.

– Du kan være deg selv uten alkohol. Jeg har blitt en veldig sterk person, som takler motgang mye bedre, sier Abrahamsen.

Religiøse opplevelser i krisesituasjoner

Ifølge religionspsykolog Sigrid Helene Kjørven Haug har Morten vært gjennom en opplevelse som er så ekstrem at det overgår det man gjerne legger i begrepet krisesituasjon. Dermed er det heller ikke enkelt for utenforstående å prøve å forstå.

– Psykiater Irvin Yalom beskriver at det ofte er i såkalte grensesituasjoner i livet, for eksempel i møte med døden eller alvorlige tap, at eksistensielle tema om mening, meningsløshet, ensomhet og ansvar dukker opp, sier hun.

– Reduserer psykologisk stress

Irvin Yalom hevder at det er en spenningsfylt drivkraft i oss mennesker som presser på i retning av å finne tilfredsstillende svar vi kan leve med. Dersom svarene ikke reduserer spenningen vil angsten sannsynligvis øke, forklarer Kjørven Haug.

– Morten sier for eksempel at han stilte seg spørsmål om hvorfor han overlevde. Dette er et eksistensielt spørsmål som det virket som det var grunnleggende viktig for ham å få svar på. Islam tilbyr da et rammeverk hvor mening i livet og den retning livet skal ta er beskrevet, sier hun.

Kjørven Haug sier at det er ulike måter å forstå hvordan det hjelper å få en tro etter traumatiske hendelser. En slik forståelse tilbyr den svenske forskeren Pehr Granqvist.

– Han anvender begrepet kompensasjonshypotesen. Det betyr at religiøse figurer som Gud, Allah og Muhammed kan fungere som en erstatning for tap etter stressende livshendelser. Ved å søke Gud eller Allah reduseres det psykologiske stressnivået, med den konsekvens at verden oppleves tryggere.

Hun understreker at denne forklaringen er en forenkling av en svært kompleks teori.

Kuttet svinekjøtt og alkohol

Hjemme i leiligheten til Morten Ibrahim, vasker 22-åringen hendene og tar frem Koranen.

– Du skal alltid være ren når du skal lese Koranen. Jeg prøver å lese litt i den hver dag. Gjerne på bussen på vei til skolen, eller når jeg ikke har noe annet å gjøre. Jeg har den også på pc-en, slik at jeg kan høre uttalen på de arabiske ordene. Og så prøver jeg å be fem ganger om dagen.

Islam i seg selv er ikke vanskelig. Du blir guidet gjennom religionen ved hjelp av Koranen, mener 22-åringen. Han har sluttet å spise svinekjøtt, og drikker ikke alkohol.

– Dette er helt og holdent min avgjørelse understreker Abrahamsen, som er klar på at Koranen først og fremst fremmer et budskap om fred og samhold.

Terrorister er ikke muslimer

– De som er terrorister er ikke muslimer, fordi de dreper uskyldige. Profeten Mohammed, fred være med han, sa at du aldri skal drepe et menneske som er uskyldig. Hvis du dreper et menneske som er uskyldig, så er det som å drepe tusen mennesker, forteller Morten Ibrahim.

Han tar tydelig avstand fra muslimer som reiser til Syria for å krige.

Målet er å ta fagbrev og komme videre

Morten Ibrahim Abrahamsen prøver nå å komme inn på helsefag og ende opp med å ta fagbrev. Han er ofte på Sagatun brukerstyrte senter i Hamar, der folk som har slitt eller sliter psykisk hjelper andre som sliter med det samme.

Morten Ibrahim Abrahamsen

På Sagatun brukerstyrte senter på Hamar, hjelper han til så ofte han kan.

Foto: Kurt Sivertsen / NRK

– På Sagatun kan jeg også være meg selv, sånn som i moskeen. Her lærer jeg også mye om meg selv. Også Moskeen på Hamar betyr veldig mye for meg. Det er der jeg kan få ro og fred til å lese Koranen, og lære om religionen min. For du er aldri utlært i islam, sier Abrahamsen.

22-åringen forteller om en tung tid etter terroren på Utøya.

– I begynnelsen var jeg livredd for lyder, og jeg var utrolig var for smell. Hvis dører gikk igjen fort ble jeg helt skjelven. Jeg skjønte da at jeg trengte hjelp, og lå inne på Sanderud psykiatriske sykehus i tre dager. Da jeg kom ut der ifra var jeg i ganske fin form, men det har tatt lang tid å komme seg igjen etter Utøya, sier Abrahamsen, som altså hovedsakelig har funnet styrken i sin nye tro.