Stadig mer jord i Hedmark og Oppland blir lagt brakk. Det er den dårligste jorda som ikke lenger blir dyrket, men konkurransen om å få leid god jord er økende.
Ødelegger for hverandre
I Sør-Odal merker en dette spesielt godt. Sigvardt Pran på Disenå dyrker poteter og korn i ett av landets beste potetkommuner, i Sør-Odal.
Bonde Sigvardt Pran i Sør-Odal leier 700 mål jord av de til sammen 1600 han dyrker.
- I dette distriktet er det en håndfull personer som sitter å byr opp prisen. Man kan kanskje si at man ødelegger litt for hverandre, men det er nå sånn det er, sier Pran.
Han leier 700 av de 1600 målene han dyrker. Nå har han leid jord i åtte sesonger.
- Jeg føler at når jeg driver som helttidsbombe at jeg har tid og mulighet til å drive større enn de 900 mål jeg sjøl har, sier Pran.
Flere vil leie
I Sør-Odal er over en tredel av jorda nå bortleid. Interessen for å leie er økende, sier landbruksleder Gunnar Aanerud
- Interessen er stor. Det skyldes at mange driver med poteter. Poteter trenger vekstskifte og vi har stor potetproduksjon, sier Aanerud.
Det er ikke bare i Sør-Odal at leiejord er attraktivt. Tall fra Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning viser at i arealet med bortleid jord har økt med over 80 prosent de siste 12 åra. I Hedmark er utviklingen noe svakere, i Oppland enda sterkere.
Prisene varierer
Samtidig har prisene på leiejord i landet som helhet blitt nesten fordoblet. Oppland har hatt en mye sterkere prisøkning, mens Hedmark ligger under landsgjennomsnittet. Sigvardt Pran har selv erfart hvordan prisene varierer.
- Prisen er veldig høy på noen arealer som er populære. Dermed blir lønnsomheten veldig liten for oss. Det er frustrerende å se at den lønnsomheten vi som leier skulle hatt er det utleierne som sitter igjen med, sier Pran.