Hopp til innhold

Ny bok om dramatisk flukt fra nazistene

Jødiske flyktningbarn forteller for første gang om den dramatiske flukten fra nazistene for 70 år siden gjennom Hedmarks skoger.

De jødiske barnehjemsbarna.

De jødiske barnehjemsbarna, som rømte i 1942, fotografert på det reetablerte barnehjemmet Engabo ved Allingsås.

Foto: privat

Sigmund Korn, den da 13 år gamle gutten var en av 13 jødiske barneflyktninger som rømte fra barnehjemmet i Oslo natt til 26. november 1942. Han slapp så vidt unna å bli sendt i døden i Auschwitz.

– Politiet kom for å hente oss halvannen til to timer etter at vi hadde dratt, forteller Korn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sigmund Korn

Sigmund Korn fotografert i 2012. Han slapp så vidt unna tyskerne i 1942.

Foto: Stein S Eide / NRK

En ny forskningsrapport, bok og undervisningsopplegg skal bringe kunnskap om Holocaust videre til nye generasjoner.

I rapporten forteller jødiske lyktningbarn for første gang offentlig om sin dramatiske flukt fra nazistene i begynnelsen av desember for 70 år siden.

Kom til Norge i 1938

Korn kom fra Østerrike til Norge etter at Tyskland hadde invadert hjemlandet hans. Han ble som niåring skilt fra foreldrene, og sammen med 20 andre jødiske barneflyktninger kom han til Norge sommeren i 1938.

Fire år senere måtte han flykte igjen, natt til 26. november 1942, da politiet hentet norske jøder for å sende dem til nazistenes konsentrasjonsleir Auschwitz.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nina Hasvold

Bestyreren på barnehjemmet, Nina Hasvold, var i følge Birgit Rimstad en helt usedvanlig klok, snill og besluttsom person og som flyktet sammen med guttene i den første puljen.

Foto: privat

– Flyalarmen gikk på natten, og bestyreren kom inn og hentet oss, forteller han.

Bestyreren på barnehjemmet, Nina Hasvold, tok barna med seg og la ut på en farefull flukt ut av Oslo med taxi.

Dramatisk taxitur

– Vi fikk beskjed om å holde oss på gulvet i bilen, og ikke stikke nesa opp mot vinduet en gang, forteller Korn.

Men allerede ved Majorstua i Oslo holdt det på å gå galt, fordi bilen punkterte.

– Vi hoppet ut av bilen og ned i grøfta, hvor vi gjemte oss. Rett etterpå kjørte det tyske motorsykler forbi på veien, men de så oss heldigvis ikke, forteller Sigmund Korn.

I kveld skal det være fest igjen, og i kveld er det de små pakkene som skal tas.

Nazistene om jødebarna, i følge historieforsker Birgit Rimstad

Etter noen dager i skjul i Oslo fortsatte flukten til Sverige, først med drosje til finnskogen i Hedmark, på Arneberg i Åsnes ble de møtt av den lokale grenseloser Ola Rauken. Natta etter fulgte han de jødiske flyktningbarna de få ilometerne gjennom skogen over til Sverige og tryggheten.

Etter krigen var barna statsløse, Norge ville først ikke ta imot dem. I 1947 fikk Sigmund Korn omsider norsk statsborgerskap. At han ikke var velkommen til Norge etter freden syns han var vondt.

–Vi måtte stemple passet en gang i året, for vi tilhørte ingen stat, forteller Korn om den vanskelige tiden.

Senere representerte Sigmund Korn Norge som turner, ble utdannet møbelsnekker og interiørarkitekt og senere landslagstrener i hopp for ombinertlandslaget.

Forsker på norske Holocaust

Birgit Rimstad, tidligere avdelingsdirektør ved Høgskolen i Oslo tar master i historie basert på dybdeintervju med 30 jøder som overlevde det norske Holocaust etter flukt til Sverige. Hun ønsket å snakke med de som fortsatt lever, for å få deres egen beretning om livet på flukt, i eksil og livet etter Holocaust.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

.

Birgit Rimstad og Sigmund Korn

Birgit Rimstad forsker på jødiske barnehjemsbarn som flyktet unna det norske Holocaust i 1942. Sigmund Korn, opprinnelig fra Østerrike, fikk ikke komme tilbake til Norge etter krigen. Senere fikk han statsborgerskap.

Foto: Stein S. Eide / NRK

– Det kom en telefon som sa; «I kveld skal det være fest igjen, og i kveld er det de små pakkene som skal tas», forteller Rimstad om meldingen som kom fra nazistene den dagen barna skulle tas.

Hun vil gi ut bok om de jødiske og barneflyktningene og lage undervisningsopplegg for skolen om det som skjedde.

– Holocaust er det største ragnarok som har rammet Norge og Europa, og kunnskap om dette emnet er fortsatt viktig, sier Birgit Rimstad.