NRK Meny
Normal

Bekymret for norsk film

Filmbransjen er bekymret for norsk films framtid hvis ikke Den norske filmskolen på Lillehammer styrkes. Nå får de støtte av Høyre-politiker.

Filmskolen
Foto: Magnhild Bruheim / NRK

Nær 500 filmfolk har skrevet under et opprop til departementet for å styrke skolen. Partiet Høyre støtter filmfolkets krav og vil ta opp saken med regjeringen.

Olemic Thommessen

Olemic Thommessen, kulturpolitisk talsmann i Høyre

Foto: NRK Hedmark og Oppland

- Departementet bør sørge for at Filmskolen får de samme rammebetingelsene som resten av kunstutdanning her i landet,

sier Olemic Thommessen, kulturpolitisk talsmann i Høyre.

Kritisk opprop

Tidligere denne uka ble et opprop fra store deler av filmbransjen sendt til Kunnskapsdepartementet. Der heter det at filmskolen ikke holder et tilfredsstillende nivå i dag. Større armrom må til mener filmbransjen, for å utvikle skolen i tråd med den teknologiske framtida.

Vi ber derfor om at:

  • - Filmskolen gis særskilte ressurser til å utvikle et masterstudium innen audiovisuell produksjon, og til å etablere den etter- og videreutdanning som Stortinget har vedtatt og som bransjen sårt trenger.
  • - Den norske filmskolen gis status som kunsthøgskole/vitenskapelig høgskole, innenfor eller
    utenfor rammen av Høgskolen i Lillehammer.
Utdrag fra oppropet fra filmbransjen

– Trenger friskere filmer

Mellom 400 og 500 filmfolk har gitt sin støtte, blant dem flere profilerte regissører og produsenter. Blant annet regissør Erik Poppe.

- Det vi trenger er større kunstnerisk mot, friskere filmer og sterkere stemmer. Det er snakk om å se på den fordypningen som skolen ikke har ressurser til å levere, og som de heller ikke har fått mandat til å levere, mener Poppe.

  • Se TV-innslag:
    Video Bekymret for Filmskolen

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, møtte brevet med et skuldertrekk. Og viste til at kvaliteten på studietilbudet er ansvaret til Høgskolen i Lillehammer og det statlige organet NOKUT.

Men Olemic Thommessen mener Lekve og statsråd Tora Aasland bør se på brevet en gang til.

- Departementet må jo gå tilbake og se på hva som var utgangspunktet da Filmskolen ble lagt til Høgskolen i Lillehammer. Dette er ikke bare spørsmål om å krangle om noen kroner innenfor den ene eller andre avdelingen, mener Thommesen. Dette er snakk om å legge langsiktige føringer for hvordan Filmskolen skal utvikle seg som en fullverdig høgskole i Norge.

– Ingen kritikk

Bente Ohnstad

Rektor ved Høgskolen i Lillehammer Bente Ohnstad

Foto: Arne Sørenes / NRK

Filmbransjen ber om at filmskolen gis status som såkalt vitenskapelig høgskole, i dag er den underlagt Høgskolen i Lillehammer og får pengene sine fra høgskolens budsjett. Men rektor Bente Ohnstad tar på ingen måte brevet som en kritikk av dem.

- Nei, dette er ingen kritikk av Høgskolen i Lillehammer. Vi har tilrettelagt så godt som vi har muligheter til innenfor de rammene vi har, sier Ohnstad. Dette er mer en kritikk av at de bevilgende myndigheter ikke ser den spesielle statusen og de spesielle behov Filmskolen har, sier Ohnstad.

Det mangler ikke på store planer for skolen. For det første vil de gjøre utdanningsløpet femårig og tilby etterutdanning. Og ikke minst vil de utvide skolen slik at den skal utdanne både de som vil utvikle dataspill, jobbe med animasjon og med TV. Rektor Bente Ohnstad kaller det hele et senter for audiovisuell kunst.

Kostbar utdannelse

Ny filmsjef ved Filmskolen, Thomas Stenderup

Dekan ved Filmskolen, Thomas Stenderup

Foto: Stein Schinstad / NRK

Dekan Thomas Stenderup sier dette ikke lar seg gjøre slik skolen er organisert i dag.

- Problemet er at vi snakker om en veldig kostbar utdannelse. Denne utdannelsen koster i gjennomsnitt åtte ganger så mye som en annen utdannelse på dette nivået i Norge, sier Stenderup. Så det krever en særlig prioritering sentralt dersom man vil ha denne type utdannelse, sier han.

Han er glad for oppropet og viser til de høye målene som ble satt for skolen da Stortinget vedtok opprettelsen i 1993.

- Dagens skole lever ikke opp til den beslutningen man tok i 1993, sier Stenderup.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND