Store snømengder i fylkene våre kan i verste fall føre til en ny storflom. Det viser en kartlegging til fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat, NVE.
200-årsflom
Flommen i 1995 blir betegnet som en 200-årsflom. Sjansene er ikke store for at det blir en slik storflom nå, men muligheten er der sier NVE.
- Hvis vi får det som var forholdene i 1995, kan det komme opp mot en 200 års flom, sier Stein Nordvi, regiondirektør i NVE.
- Slik som forholdene er nå, er det 20-30% sjanse for en 50-årsflom, understreker Nordvi.
En 50-årsflom kan vær ulik fra de forskjellige vassdragene. For Mjøsa, som NVE er mest redd for nå, vil det bety endel skade på utsatt bebyggelse.
- Sannsynligheten for at vi får en 5-års flom er ganske stor, skadeflom er mer usikkert, sier regiondirektøren i NVE.
Det verste som kan skje er at vi får en kald vår med mye nedbør og en sen snøsmelting, slik det var i 1995.
En tredel av vannmengdene kan reguleres i kraftverkene, men de resterende to-tredelene må ut fra områdene på andre måter.
Bedre forberedt
Nordvi mener situasjonen er en helt annen i dag enn i 1995, siden de i dag kan følge utvikling i snømengde og vanninnhold på en helt annen måte.
- Hovedforskjellen er at vi i dag har flomvarsling og en prognoseoversikt som gjør at vi kan si hvilke type forhold vi kan få, sier Nordvi.
En annen fordel, er snøkart som kan følge utvikling i snømengde og vanninnhold. Også Johan Neby, beredskapavdelinga hos Fylkesmannen i Hedmark, kan si seg enige i at vi er bedre forberedt, blant annet ved at samarbeid mellom NVE, fylkesmannen og kommunene er bedre.
Så mye snø er det på fjellet nå:
Mye snø i fjellet: Fossætrene i Lom 13. april.
Foto: Reidar Kjæstad / NRK
Mye snø i fjellet: Brumundsætra
Foto: Knut Sveen / NRK
Mye snø i fjellet: Venabygsfjellet.
Foto: Anlaug Sollien
