Den militære etterretningstjenesten i Danmark, FE, har lagt fram sin årlige rapport basert på hemmelig etterretningsinformasjon.
Ledende russiske politikere skal gjentatte ganger ha antydet mulige konflikter mellom Russland og vestlige land. Politikerne skal ha understreket klare mål i forhold til nasjonale interesser og krav i området, heter det i rapporten.
Propagandakampanjer
Utspillene er fulgt opp av propagandakampanjer, blant annet et besøk på Nordpolen i april år som hadde til hensikt å skape et bilde av at arktiske områder er knytta til russisk identitet, mener dansk etterretning. Den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin i spissen for en stor politisk tung delegasjon deltok i markeringen.
I den ferske rapporten fra den danske etterretningstjenesten heter det også at «utviklingen gjenspeiles ved at den politiske og militære ledelsens retorikk og opptreden i arktiske spørsmål avviker fra en samarbeidene tilnærming.»
Den danske etterretningstjenesten mener det ikke er noen tegn til at Russland vil avbryte samarbeid om fisk, miljø, urbefolkning og redningstjeneste. Skulle likevel en «samarbeidende linje mislykkes for å innfri Russlands lederskaps ambisjoner for Arktis, vil trolig Russland fremme egne interesser på bekostning av internasjonalt samarbeid, selv om det vil gjøre stor økonomisk skade», heter det.
Spesialtrent for Arktis
Etterretningsrapporten slår fast at den russiske militære aktiviteten og kapasiteten øker i nordområdene. Den øker mer for hvert år som går. Russland har nå tre brigader på Kola-halvøya. Brigadene skal til en viss grad være spesialtrent med egna utstyr for å gjennomføre militære operasjoner i Arktis.
Styrkeoppbyggingen skjer sannsynligvis for å demonstrere evne til å kunne bruke militær makt også utenfor arktiske områder, heter det i den ferske rapporten fra den danske etterretningstjenesten, FE.
