Hopp til innhold

Mottok trussel, men skolen har ikke trent på beredskap på årevis

Alta videregående skole mottok en trussel senest forrige uke, men har ingen beredskapsplan klar. Tre av ti norske skoler har ikke hatt en eneste beredskapsøvelse i løpet av de siste tre årene.

Alta videregående skole

Alta videregående skole mottok senest i forrige uke en trussel. Men skolens rektor sier det ikke har vært trent på beredskap så langt tilbake som hun kan huske.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi fikk en melding fra politiet sent torsdag kveld om at det lå en trussel mot skoler i Alta på den sosiale applikasjonen Jodel. Politiet vurderte likevel trusselbildet som lavt etter å ha lest meldingen, forteller rektor ved Alta videregående skole, Inger Persen.

Rådmann Bjørn Atle Hansen i Alta forteller til Altaposten at slike trusler har blitt mer «vanlige», og at skolene følger tiltakene som politiet anbefaler.

Har ikke trent beredskap

Men ved den videregående skolen i Alta har de ikke trent på beredskap så langt tilbake som rektoren kan huske.

– Vi har ikke hatt noen øvelse. Det siste året har vi imidlertid hatt større fokus på dette, og vi vil gjennomføre en øvelse i samarbeid med politiet før utgangen av året, forteller rektoren.

Tre av ti norske skoler har ikke hatt en eneste beredskapsøvelse i løpet av de siste tre årene.

Det er skoler på Sør- og Vestlandet som kommer dårligst ut på lista over hvem som øver mest.

Inger Persen

Rektor ved Alta videregående skole, Inger Persen.

Foto: NRK

– Må være forberedt på at noe forferdelig kan skje

– Vi må være forberedt på at også noe forferdelig kan skje. En situasjon der noen vil benytte våpen eller gå direkte mot barn og unge for å skade dem.

Det sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, og mener norske skoler må forberede seg bedre på at det kan skje voldelige angrep.

Denne måneden publiserte Utdanningsdirektoratet tallene for hvor mye norske skoler øver på farlige, voldelige hendelser.

På landsbasis har 73 prosent av skolene hatt en beredskapsøvelse for dette – i løpet av de tre siste skoleårene. Tallet burde vært 100, mener Røe Isaksen.

Det er for dårlig, mener kunnskapsministeren.

– Norske skoler er generelt trygge, men uforutsette ting kan skje. Derfor burde vi øve på uforutsette voldelige hendelser på samme måte som vi øver på brann, sier Røe Isaksen.

Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NPK

Vanskelig å trene på

– Det er en utfordring å få tid til å lage en god plan, samt å få tid til å trene på hva man skal gjøre, sier rektor Persen.

Eksempler på slike øvelser er gisselsituasjoner, skoleskyting og annen pågående vold.

En egen HMS-rådgiver jobber nå tett med politiet for å oppdatere Alta videregående skoles beredskapsplan med tanke på det som på fagspråket kalles «pågående livstruende vold».

– De sosiale plattformene har etterhvert blitt mange, der unge mennesker kan gi uttrykk for følelser og tanker. Jeg tror ikke folk tar inn over seg at det de skriver i tilfeller kan oppfattes som trusler. Dette må vi likevel ta på alvor, sier Persen.