Hørselsopererte Theo (4) fra Bergen får 6 timers spesialpedagogisk hjelp i uken oppfølging for å lære å snakke. Hadde han bodd i Trondheim, hadde han fått over tre ganger så mye hjelp.Det viser en uavhengig sakkyndig vurdering av gutten.
NRK Brennpunkt reiser spørsmålet om det er riktig å forskjellsbehandle hørselshemmede barn etter hvilket opplæringsspråk foreldrene velger, skriver Brennpunkt-reedaktør Vibeke Haug i Aftenposten:
Hørselsopererte barn må få lovfestede rettigheter. Det mener opposisjonen i Utdanningskomiteen på Stortinget.
-Dersom Theo ikke hadde vært døv, ville det ha vært en sak for barnevernet dersom det kom frem at et barn ble nektet språkutvikling. Men når barnet er døvt, og det eneste effektive alternativet til å lære språk er tegnspråk, anses det som foreldrenes rett til å nekte barnet dette, skriver Finn Arild Thordarson.
Oppfølgingen av hørselsopererte barn er så dårlig at vi kan snakke om en generasjon med barn som er språkhemmet. Myndighetenes holdning er at talespråket er et annenrangs språk for hørselshemmede, skriver Hørselshemmedes Landsforbund i Aftenposten
-Hørselsopererte barn må få en lovfestet rett til talespråklig opplæring. Det sier stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Saken begynte da NRK Brennpunkts journalist Astri Thunold våren 2006 ble kontaktet av foreldrene til Theo Stellberg, da knapt to år gammel.
Det er svært alvorlig hvis hørselsopererte barn ikke får nok hjelp til å lære å snakke, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Han vil likevel ikke lovfeste noen minstekrav til hvilken hjelp barna skal få.
