NRK Meny
Normal

- Barna skal ha nok hjelp

Det er svært alvorlig hvis hørselsopererte barn ikke får nok hjelp til å lære å snakke, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Han vil likevel ikke lovfeste noen minstekrav til hvilken hjelp barna skal få.

- De fremste ekspertene sier disse barna må ha minst en god økt med trening hver dag for å lære å snakke. I tillegg til spesialpedagogisk hjelp er det viktig å få til assistent eller annen oppfølging i barnehagen, sier Solhjell.

Altfor lite hjelp
Brennpunkt har intervjuet foreldrene til 29 hørselsopererte barn. Over halvparten oppgir at barna strever med å klare seg, språklig eller sosialt. Timetallet barna får varierer mellom 0 og 18 timer. For de minste barna er gjennomsnittet i undersøkelsen 2 timer i uken.
- Det er altfor lite. Vi har etter dette gjort en egen stikkprøvekontroll i noen kommuner. Der fikk ingen under 6 timer, noen fikk mer enn10 timer. Men hvis det er barn som ikke får den daglige økten de skal med trening må vi følge dette mye tettere opp, sier Solhjell.

Tegnspråkbarna får mer
Dersom foreldrene velger tegnspråk som førstespråk, følger det med tallfestede rettigheter for barn og foreldre. Normen er 20 timer ekstra pedagoghjelp i uken, både før skolealder og gjennom hele grunnskolen.
Foreldre har krav på 40 uker hver fri med lønn på Statens regning, for at også de skal lære seg tegnspråk.

Barn som skal lære å snakke må få samme rett, mener Hørselshemmedes Landsforbund.

Tvinges til å velge tegnspråk
- I dag velger nesten alle å operere sitt døve barn, og samfunnet bruker store ressurser på dette. Likevel føler flere foreldre seg tvunget til å velge tegnspråklig opplæring, fordi det er der ressursene ligger, sier generalsekretær Geir Lippestad.
-Døve barn fikk spesielle rettigheter i opplæringsloven nettopp fordi det å kunne kommunisere er det aller mest grunnleggende for for all læring og utvikling. Nå er disse rettighetene knyttet til tegnspråk. Loven må endres så barna får en like sterk rett til talespråklig opplæring, sier Lippestad.

Vil ikke endre loven
Kunnskapsministeren er ikke enig i at det trengs en lovendring. Han sier barna alt i dag er sikret rettigheter, fordi de som alle andre barn med spesielle behov har rett til spesialpedagogisk hjelp i sine kommuner.
- Jeg vil nå undersøke hvordan det faktisk står til rundt om i landet. Kommunene kan ikke skylde på ressurser her. Barna har rett til så mye hjelp som nødvendig.


Har ikke lært å snakke
I Theos Stellbergs tilfelle sier PPtjenestens sakkyndige at han mener tilbudet er forsvarlig, selv om Theo etter to år med hørsel fortsatt ikke har lært å snakke.
- Min vurdering er at Theos språkutvikling vil ta tid. Det er ikke sikkert at vi hadde fått denne utviklingen til å gå fortere ved å doble spesialpedagog-ressursen. Du skal ikke doble noe uten forventet utbytte, i alle fall ikke når ressurstilgangen ikke er uendelig. Det er jo mange barn med ulike behov som skal kjempe om den ressursen, sier PPTs sakkyndige Karsten Krossnes.

Kommunen avgjør
Spesialpedagogisk hjelp gis etter et enkeltvedtak i barnets hjemkommune. Før hjelpen gis, skal kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste gjøre en vurdering av det enkelte barns behov. Loven sier at hjelpen barnet får skal være forsvarlig, men det oppgis ikke noe minimumskrav som må være oppfylt. Det er PPtjenestens skjønn som avgjør. Hvis foreldrene er misfornøyde, kan de klage til fylkesmannen. Det skal likevel mye til at fylkesmannen overprøver et vedtak i kommunen, så lenge det er i samsvar med kommunens sakkyndige vurdering.

-Vi ser at kommunenes sakkyndige vurdering ofte er vilkårlig, nettopp derfor trenger barna et sterkere vern i lovverket, sier Lippestad.