Mia og Pepper
Foto: Privat

Til skolen med klump i magen

Hvorfor klarte ingen å hjelpe Mia?

Kolbotn, 14. mai 2015: Mia Næss (12) hadde egentlig ikke så lyst til å bli med familien til hytta i Sverige. Hun ville helst være med de nye vennene sine i klassen.

Mia Næss

Mia med hunden Pepper.

Foto: Privat

Det var midt i mai, varmt i været, og familien skulle åpne hytta for sommeren. Mia var for ung til å være igjen hjemme alene og måtte bli med.

I bilen snakket hun om de nye vennene sine på Sofiemyr. Hun hadde nettopp byttet skole, og der hadde hun endelig fått noen gode venner. Alle de andre i bilen kjente på lettelsen, og gledet seg til helgen.

10 dager senere fant Mias mor og brødre Mia livløs. De ringte 113 og startet gjenoppliving. Utrykningspersonell kom etter en stund og fortsatte hjertekompresjon på stedet. Samme kveld fikk familien til Mia beskjed om at hun ikke kom til å overleve. Dagen etter døde Mia.

Mia Næss

En uke etter at dette bildet ble tatt, avsluttet Mia Næss livet sitt, 12 år gammel.

Foto: Privat

Dette er en historie om en jente som gikk til skolen med en klump i magen, i årevis. Om hvordan skolen forsøkte å hjelpe, men gjorde alvorlige feil.

Dagen det fatale skjedde ble huset stengt av, journalister tok bilder utenfor, og foreldrene ble avhørt av politiet.

Hva de sa, tenkte og gjorde den dagen er mer eller mindre borte fra hukommelsen. Men minnene om Mia kommer tilbake, hver dag:

– Det er utrolig hvor mange spor en 12-åring har satt igjen, forteller far Trygve Næss.

– Samme hvilken skuff man drar opp, eller hva man ser på, er det noe man forbinder med Mia. Her om dagen fant jeg et brev hun hadde lagt oppi en fuglekasse, der hun hadde skrevet:« Jeg elsker deg pappa». Alle disse tingene. Det trenger man tid på å bli ferdig med.
– Eller leve med, supplerer mor Nina Næss.

I årene som har gått etter dødsfallet, har det handlet om to ting for familien: å lære å leve med savnet, og å finne ut hva de selv og andre kunne gjort annerledes.

Trygve Næss

Trygve Næss tror hjelpetiltakene skolen satte inn gjorde situasjonen vanskeligere for datteren.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

– Solstrålen vår

– Mia var som andre barn, hun gledet seg til å begynne på skolen. Hun var alltid glad. Jeg kaller henne bare solstrålen vår, forteller Nina.
– Du kjente at Mia kom inn i rommet, sier Trygve.

Foreldrene merket tidlig at det var en uro i klassen Mia begynte i. I fjerde klasse innså de at ting ikke var bra for datteren.

Mia var ofte lei seg etter at hun hadde vært på skolen. Hun stengte seg inne på rommet, gråt for seg selv, tegnet tegninger.

Hun hadde problemer med å sette ord på hva det var, men etter at foreldrene hadde spurt litt, kom det frem episoder fra skoledagen:

Mia tegnet dette på kontoret til moren et par uker før hun døde.

Mia tegnet dette på kontoret til moren et par uker før hun døde.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

– Det kunne være brillene hennes. Hun var avhengig av dem, og kunne få mange stygge kommentarer på det. Mot slutten av fjerde klasse fikk hun linser for å unngå det problemet. Hun var så lykkelig over at hun endelig skulle slippe brillene, og kom gledestrålende til skolen. Men da var hun plutselig ikke så fin uten briller heller, forteller Nina.

Kommentarene kunne gå på klærne hennes, eller skoleresultater. Det verste var de gangene hun ble oversett eller utestengt uten at hun forsto hva grunnen var.

– Det var ofte noe negativt, og de negative kommentarene var gjentagende.

SE VIDEO: Foreldrene prøver å finne ut hvorfor datteren tok sitt eget liv.

Hjelpen som gjorde vondt verre

Etter en rekke episoder på skolen, ba Nina og Trygve om hjelp. Skolen tilbød Mia samtaler med helsesøster i femte klasse.

Mia Næss

På Twitter skrev Mia at hun følte seg ensom og stygg.

Foto: Privat

I referat fra et slikt møte beskrives det at Mia gråter og er veldig lei seg for ting som er blitt sagt om henne og som ikke er sant. Hun sa også at hun ikke ville gå på skolen.

I et referat mellom foreldre og helsesøster står det at «Mia ofte opplever å bli utestengt fra lek, og at hun får mange kommentarer på at hun ikke er god nok eller ikke er «kul» som de andre. Dette fører til at hun ikke vil være med på ting.»

Mia gikk noen få ganger til helsesøsteren. Etter kort tid protesterte hun, og sa hun ikke ville gå dit mer, forteller Trygve:

Hun ville ikke være annerledes. Etter at hun hadde vært hos helsesøster spurte de andre jentene hvorfor hun gikk dit. Hun skjønte ikke hvorfor hun skulle gå og ikke de andre. Hun opplevde kanskje at det var hun som var problemet.

– Det er den som blir plaget det settes inn tiltak mot, som blir flyttet bort og skal gå til helsesøster eller til en samtale. Istedenfor at man tar tak i problemet. Det er de som plager, som burde hatt disse samtalene. Den som blir plaget sitter igjen med en følelse av at «det er noe galt med meg», sier Trygve.

Mors notater etter første møte med helsesøster

Mors notater etter første møte med helsesøster.

Foto: NRK

Skolen iverksatte også andre tiltak de mente skulle hjelpe. De samlet barna i større grupper for å snakke sammen, med en voksen til stede. Her skulle de lære hva som er bra å si, og dele positive ting. Hvis samtalen ble ugrei, skulle man vise et stopp-tegn, forteller Nina.

– Alt dette er fine ting i en konfliktløsning. Men her handlet det ikke om en konflikt. Her handlet det om gjentagende dårlig atferd overfor Mia, sier Nina.

– Jeg er veldig usikker på hvordan det fungerte. Det eneste jeg kan tenke meg, er at når man putter barn sammen i en gruppe og skal løse et problem, må den som er det såkalte problemet føle seg veldig liten. Jeg har tenkt mye på det. Som voksen ville jeg også syntes det var kjempeubehagelig å sitte i et sånt konfliktløsningsmøte hvor jeg var hovedpersonen, sier Trygve.

Nina Næss

Nina Næss forteller at datteren ikke trodde på dem når de sa hun var god nok.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

– Jeg trodde på skolen, da de sa at de satte i gang en rekke tiltak. Jeg hadde dessverre for lite kunnskap om mobbing selv på det tidspunktet, så jeg visste ikke hva jeg skulle forvente. Men i og med at det stadig kom opp igjen nye episoder, begynte vi å tvile, sier Nina.

Det var kontaktlærer, sosiallærer og helsesøster som stod for tiltakene. Rektor ble ikke involvert før i syvende klasse, fire år etter at foreldrene varslet første gang. På tross av tiltakene skolen iverksatte, endret ikke situasjonen seg for Mia:

– Mia opplevde ikke at ting ble bedre hvis hun sa ifra. Når hun sa ifra ble hun plaget enda mer, fordi hun hadde sladret. Hennes erfaring var at det var bedre å være helt stille, og bli usynlig. Da hadde hun det best, forteller Trygve.

– På et tidspunkt ga hun opp. Det spiser meg opp innenfra at jeg lovet å hjelpe henne, men det klarte jeg ikke.

Nina Næss ser på tegninger fra datteren

Nina Næss ser på tegninger fra datteren.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

Kommunen: Vi har ikke gjort noe kritikkverdig

NRK Brennpunkt forsøkte høsten 2016 og våren 2017 å snakke med lærere, helsesøster og rektor om tiltakene de satte i verk for å hjelpe Mia, men ingen ønsket å stille opp. Rektor ba kommuneledelsen i Oppegård om å svare for henne.

Lars Henrik Bøhler

Selv etter at kommunen var ilagt bot og Fylkesmannen konkluderte med lovbrudd, avviste rådmannen at skolen hadde gjort noe kritikkverdig.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Jeg kan ikke så langt si at skolen kanskje kunne gjort ting annerledes når saken pågikk, sa konst. rådmann Lars Henrik Bøhler til NRK april 2017.

– Du vil ikke si at skolen kunne gjort noe annerledes?
– Nei, per i dag synes jeg det er vanskelig å si at skolen har gjort noe som er kritikkverdig. Men vi jobber med å forbedre rutinene, og i dag har vi flere tiltak som vi kan iverksette.

– Hva tenker dere om de tiltakene dere satte i verk overfor Mia, som jentesamtalene?
– Det er ett av flere tiltak, som skolene kan bruke, hvor man ønsker å kartlegge og forstå hva en eventuell konflikt går ut på, for så å kunne løse opp i konflikten. Dette er ikke noe vi anbefaler når det er mobbesaker, fordi det ville være et skjevt forhold mellom den som føler seg mobbet, og de som eventuelt er mobbere.

– Hvorfor brukte dere dette virkemiddelet i saken med Mia?
– Jeg er ingen fagperson, så det blir galt av meg å uttale meg om hvorfor de har gjort dette akkurat i dette tilfellet.

Mia og Pepper

Da Mia gikk i fjerde klasse meldte foreldrene til skolen at hun ble mobbet.

Foto: Privat

Ettersom verken rektor eller andre ved skolen har villet la seg intervjue, har ikke NRK fått svar på hvordan de ser på bruken av helsesøster og jentesamtaler i Mia-saken. Rektor ved skolen har imidlertid sendt oss denne meldingen skriftlig:

«Vi har opplevd det verst tenkelige som en lærer og rektor kan oppleve; det å miste en elev – at en elev har tatt livet sitt. Det har nok ikke gått en dag uten at vi har tenkt på hva vi og andre kunne ha gjort annerledes for at denne saken skulle ha fått et annet utfall. Denne hendelsen er dypt tragisk – og har berørt oss alle.»

Konkret hva skolen kunne gjort annerledes i Mia-saken, kommer ikke frem i meldingen fra rektor. Da vi forsøkte å følge opp denne uttalelsen, vi ble igjen henvist til rådmann i Oppegård, Lars Henrik Bøhler.

– Har rektor sagt til deg hva hun kunne ha gjort annerledes?
– Nei, vi har ikke snakket om det. Jeg har vært mer opptatt av hvilken belastning det kunne bli for henne.

Full gransking av skolen

Etter Mias død forsøkte foreldrene å finne ut hva som hadde gått galt. Kommunen hadde selv gransket skolen, og kommet frem til at den ikke kunne lastes.

Foreldrene søkte hjelp hos advokat Frode Sulland overfor kommunen. 4. november 2015 sendte han et brev til kommunen med spørsmål om hva skolen hadde gjort i Mia-saken. 6. november svarer kommunen at «skolen har ivaretatt det forebyggende arbeidet på en god måte», men at de har «igangsatt tiltak for å bli enda bedre».

En uke senere ba kommunen formelt om at Fylkesmannen opprettet en tilsynssak med skolen der Mia hadde gått.

Fylkesmannen, under ledelse av undervisningsdirektør Grethe Hovde Parr, startet arbeidet vinteren 2016. De gikk gjennom tiltakene, skriftlig korrespondanse mellom skolen og hjemmet, og intervjuet personalet om alt som var igangsatt rundt Mia.

Høsten 2016 forelå konklusjonen: Oppegård kommune hadde brutt opplæringsloven.

Grete Hovde Parr

Skoledirektør Grete Hovde Parr slår fast at skolen brøt opplæringsloven.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Det skolen kan dokumentere, er at de i enkelte perioder gjorde mye i forhold til klassemiljøet og spesielt denne jenta. Men når jenta fortsatt ikke hadde det bra, da sier vi at det var ikke nok, selv om de hadde mange tiltak. Når tiltakene ikke virket, og jenta fortsatt ikke hadde det bra, så må en prøve andre ting, sier skoledirektør Grete Hovde Parr.

Fylkesmannen skal overvåke at skolene i fylket følger opplæringslovens paragraf 9a, som skal sikre at barna har et trygt og godt psykososialt miljø på skolen. De kan gi skolene pålegg om å rette feil som er begått.

Skolen burde ifølge Fylkesmannen allerede i fjerde klasse ha fattet et såkalt enkeltvedtak. Et vedtak som ville stadfestet at Mias situasjon var kritisk, og krevde spesiell oppmerksomhet. Men skolen ventet til sjuende klasse før de fattet enkeltvedtak. På tross av kritikken fra Fylkesmannen, avviste kommunen kritikken:

– Det er alvorlig når fylkesmannen konkluderer med at Oppegård kommune har begått lovbrudd. Jeg forstår godt at foreldrene kan bli både sinte, frustrerte og fortvilte over det som nå er kommet fram. Men jeg fastholder så langt at jeg synes det er vanskelig å konkludere med at Oppegård kommune har begått noe lovbrudd, sa rådmann Bøhler til Brennpunkt i april.

Fylkesmannen på sin side stiller seg undrende til rådmannens svar:

– Vi har fastslått at det er lovbrudd, så vi syns det er rart at de ikke anerkjenner oss som har den myndighet, sier Parr.

– Har du opplevd det før, som fylkesmann?
– Nei.

Fylkesmannen merker seg at Oppegård kommune er uenig i alle våre vurderinger og konklusjoner i de tre rapportene. ... Fylkesmannen finner ikke at det er sannsynliggjort at alle lovbruddene ved skolene har blitt fullstendig rettet.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus / Pålegg om retting til Oppegård kommune 13.02.2017

Etter datterens død ønsket Nina og Trygve å få en dialog med kommunen, for å finne ut hva som hadde gått galt på skolen. Men isteden opplevde de at både skolen og kommunen gikk i forsvar, og behandlet dem som en motpart:

– De åpnet ikke opp og tenkte: «Hva skulle vi gjort annerledes?» De motbeviser og kjemper mot fylkesmannens konklusjoner. Det synes jeg er veldig rart. En viss ydmykhet rundt hva som har skjedd kunne vært fruktbart. Da kunne de fått med seg mange mer på laget, i hvert fall oss, sier Nina Næss.

Advokat Frode Sulland

Advokat Frode Sulland bistår foreldrene til Mia.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Nina og Trygves advokat Frode Sulland mener en av de største feilene skolen gjorde, var å håndtere saken som en konflikt mellom jenter:

– Situasjonen ble ikke håndtert med det alvoret den fortjente. Det førte til at situasjonen fortsatte, og at Mia i årene som fulgte ikke fikk det noe vesentlig bedre. Det ble ikke gjort konkrete tiltak i form av oppfølging av de elevene dette gjaldt, og det ble kanskje heller ikke definert som en mobbesak. Man viste ikke en riktig forståelse av hva dette egentlig var, sier Sulland.

– Hun sa flere ganger at hun savnet en bestevenninne. Jeg tror følelsen av å være litt innenfor, så helt utenfor, var det som gjorde henne så usikker. På den måten er det lett å miste tillit til mennesker. At man bare ikke føler seg trygg på noen, sier Trygve.

Mia og hunden Pepper

Mia savnet en bestevenninne. Her er hun med familiens hund.

Foto: Privat

Politiet etterforsker skolen

Kommunen får bot i mobbe-sak

Politiet ga Oppegård kommune en bot på 60.000 kroner.

Foto: Siktelse fra Øst politidistrikt

Samtidig som Fylkesmannen og advokat Sulland jobbet med saken, startet politiet i Oppegård etterforskning av skolens håndtering av Mias situasjon.

De gransket også håndteringen av en annen sak på skolen, som hadde endt med at en elev sluttet med store psykiske skader.

Våren 2017 kom politiet frem til at skolen og kommunen burde straffes for sin håndtering av disse to sakene, og ga dem en bot på 60.000 kroner. Kommunen var ikke fornøyd med politiets konklusjon, og klaget den inn til statsadvokaten.

Rådmannen sa til NRK Brennpunkt den gang at forelegget var for generelt, at det ikke var detaljert nok, og at kommunen derfor ville ha en fyldigere begrunnelse for forelegget.

Kommunen tar selvkritikk

Statsadvokaten avviser kommunens klage

Først etter at statsadvokaten avviste anken, godtok kommunen boten.

Foto: Brev fra Oslo statsadvokatembeter 27.7.2017

To måneder senere opprettholdt statsadvokaten politiets bot. Begrunnelsen var blant annet at «forholdet i nødvendig grad kunne vært forebygget». I løpet av sommeren aksepterte kommunen og rådmannen boten.

– Skolen ventet fire år med å fatte et enkeltvedtak i Mia-saken, hva tenker du om det?
– Det er riktig som du påpeker: enkeltvedtaket ble kanskje fattet for sent.

– Så her innrømmer du at dere var for sene?
– Ja, det kan være at de i første omgang tolket at det var en ren konflikt, kanskje man håpet at man hadde løst det på en annen måte. Jeg kjenner ikke saken godt nok, og det vil også være feil av meg å kommentere enkeltepisoder eller enkelthendelser i denne saken, sier Bøhler.

Nytt håp på ny skole

Mia Næss

Etter å ha byttet skole virket det som om Mia fikk det bedre.

Foto: Privat

Like etter påsken 2015 ville ikke Mia tilbake på skolen. Foreldrene søkte henne inn på naboskolen Sofiemyr. Lærere og rektor der var kjent med Mias situasjon, og Mia fortalte til sine nye klassekamerater hvordan hun hadde hatt det på den forrige skolen.

– Hun ble tatt imot på en suveren måte av en suveren klasse og en fin lærer, forteller Trygve.

– Hun fikk veldig god kontakt i klassen og var oppe i skolegården og spilte fotball hver kveld. Som ny i klassen var mange interessert. Alle skulle snakke med henne på en gang, og hun var lykkelig.

Men foreldrene tror frykten for å miste det nye livet satt dypt i Mia.

– Hun hadde vært åpen om mobbingen overfor de andre barna, og de støttet henne. Det sa hun selv. Men jeg tror hun var redd for å bli skuffa på nytt. Hun kunne knapt tro at de var så greie mot henne, og ville være sammen med henne.

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Nina Næss fant Mias twittermeldinger etter at datteren var død

Nina Næss fant Mias twittermeldinger etter at datteren var død

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

25. mai 2015 døde Mia Næss. Hun hadde da hatt nesten fire uker i syvende klasse på Sofiemyr barneskole, hvor det virket som om hun hadde det bra. Etter sommerferien skulle hun begynne på ungdomsskolen.

– Etter at Mia døde, gikk vi gjennom telefonen hennes og mac-en. Da fant vi ut hun hadde opprettet en Twitter-konto. Der viser hun hvor fælt hun egentlig hadde det, ved å sende ut meldinger. Jeg blir veldig trist når jeg ser det, sier Nina.

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

– Hun har delt bilder der hun sier at hun smiler utad, mens inni er det bare trist. Jeg skulle gjerne ha sett disse meldingene for lenge siden, sier moren.

I dag, to og et halvt år etter at Mia døde, har kommunens ledelse erkjent at de har brutt opplæringsloven. Rådmann Bøhler ønsker også å si noe forsonende til Mias familie:

– Jeg har ingen problem med å forstå at de må være fortvilet, og at de reagerer med sinne og fortvilelse når vi har fått et forelegg, og kanskje har ment at Oppegård kommune ikke har gjort alt som var mulig. Jeg har, i lys av det tragiske utfallet, ingen problemer med å si unnskyld. Jeg syns det er beklagelig at vi sammen ikke klarte å forhindre det som skjedde, sier rådmannen.

Foreldrene vurderer i disse dager om de skal reise et sivilt søksmål mot kommunen for feilene skolen gjorde.

Arnar hadde ikke venner og ble mobbet gjennom store deler av oppveksten. Vi har fulgt ham fra 13-årsalderen. I dag er han 21. Mia hadde det også tøft på skolen i flere år, og var dypt ensom. I 2015 tok hun sitt eget liv, bare 12 år gammel. Vi har fulgt foreldrenes fortvilte forsøk på å forstå hva som gikk galt.

Se hele Brennpunkt-dokumentaren «Arnar og Mia».

Kunnskapsminister Henrik Asheim, «Helsesista» Tale Maria Krohn Engvik og Kristin Oudmayer, fagansvarlig, Unicef svarte på spørsmål om mobbing. #jeglurerpå - mobbing

Kunnskapsminister Henrik Asheim, «Helsesista» Tale Maria Krohn Engvik og Kristin Oudmayer, fagansvarlig, Unicef svarte på spørsmål om mobbing. #jeglurerpå - mobbing