Sofie sprayer Sativex under tunga
Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Sofie sprayer cannabis i munnen fire ganger om dagen

Hun kjempet først mot sin egen skepsis. Nå må Sofie Haughom igjen og igjen forsvare at cannabis-spray er medisin for henne, ikke et rusmiddel.

Cannabis var synonymt med noe farlig i Sofie Haughoms barndom. Da hun vokste opp i et pietistisk miljø på sørvestlandet, var stoffet sett på som et skadelig narkotikum og en innfallsport til tyngre stoffer.

I dag er medisinsk cannabis en del av 47-åringens daglige rutine.

Og synet hennes har forandret seg fullstendig.

Starten på flere år med smertehelvete

– Det var som å legge skulderen på en glødende komfyrplate, og ikke kunne ta den bort, sier Sofie Haughom.

Slik beskriver hun smertene hun våknet opp med etter en operasjon i juli 2008.

Sofie var fysioterapeuten som samlet feriedager og tok ulønnet permisjon for å reise i flere måneder. Hun har syklet gjennom Tibet til Everest Base Camp fem tusen meter over havet, jobbet som cowgirl på New Zealand, og klatret i de fleste verdensdelene.

Sofie Haughom på topptur.

Sofie Haughom på topptur i Hunnedalen i Sirdal, cirka ett år før ulykken.

Foto: Privat

Romjula 2007 klatret Sofie med en venninne i en klatrevegg i Stavanger. I et udramatisk fall under en økt fikk hun en skade i høyre skulder. Hun trodde først det bare var en muskelstrekk som kunne trenes opp igjen. I et halvt år fortsatte hun å fylle dagene med fjellturer, klatring og jogging, om enn i begrenset omfang.

Men etter hvert forsto hun at noe ikke stemte.

En MR-undersøkelse viste at bruskringen i skulderleddet hadde løsnet og måtte nagles på plass.

– Noen dager før jeg skulle opereres var jeg ute på én times joggetur. Da tenkte jeg det skulle bli noen måneder til neste gang. Nå har det gått ni år.

Etter den enkle operasjonen i Bergen sommeren 2008, våknet hun til smerter hun ikke ante eksisterte. Selv ikke etter sju år som fysioterapeut.

Det var som om noen hadde helt bensin i blodårene mine og tent på. Jeg visste aldri hvor mye som skulle til for å fremprovosere smertetoppene, sier hun.

– Skulle ønske sykdommen var dødelig

Smertene stammet fra en sjelden og alvorlig smertesykdom som heter «komplekst regionalt smertesyndrom» (CRPS), som kan utløses av skader og operasjoner. I flere år var Sofie i kontakt med legevakt, sykehus og spesialister. Hun var innom så mange ulike medisiner at hun ikke husker navnet på alle.

– Da smertene var på sitt meste intense, brukte jeg morfin. Ikke fordi det dempet smertene mine, men fordi høye nok doser gjorde at jeg greide å sove fra smertene.

Eventyrlystne Sofie tilbrakte plutselig store deler av tiden i en lenestol oppbygd med puter for å minimere smertene. En dusj, en handletur, et lite dytt på skuldrene eller en forhastet bevegelse kunne få smertene til å skyte i været fra dager til uker.

Slik sov Sofie

Slik måtte Sofie bygge opp puter i senga for å dempe smertene. – Jeg ble utgave av meg selv jeg ikke ønsket å være. Plutselig måtte jeg ha hjelp til helt enkle ting, sier Sofie Haughom.

Foto: Privat

– Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg ønsket at sykdommen min var dødelig, for da hadde jeg i det minste sett en ende på smertene.

Ville ikke medisinere seg ulovlig

Tross alt hun hadde vært gjennom, var Sofie fortsatt skeptisk. Skulle hun bli en person som bruker cannabis?

Under tidligere utenlandsreiser røykte flere av hennes klatrevenner marihuana, men hun prøvde det aldri selv. Selv ikke da hun jobbet på en marihuanaplantasje i Australia.

Men nå var alt annerledes.

Sofie Haughom i sitt barndomshjem

Sofie vokste opp i et pietistisk miljø med sterke fordommer mot rusmidler. Her sitter hun i sitt barndomshjem i Haughom i Sirdal.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

På et tidspunkt reiste Sofie til varmere klima, i håp om at det kunne hjelpe mot hennes smerter. Under utenlandsoppholdet ble smertene så intense at Sofie i ren desperasjon oppsøkte marihuana og bestemte seg for å prøve.

Selv om hun hadde sett andre røyke tidligere økte pulsen hennes. Hun satt helt alene på stranda noen meter unna hotellrommet sitt. Følelsen av å gjøre noe kriminelt gjorde at hun konstant så rundt seg i frykt for politiet.

– Bare det å få det første trekket ned i lungene var utfordrende. Jeg hadde aldri inhalert noe i mitt liv før, sier hun.

Etter flere klønete forsøk fikk hun det til. Men hva nå? Da kom redselen for å oppleve alt hun hadde hørt om stygge hallusinasjoner og psykoser. Sofie ante ikke hvordan hun kom til å reagere på cannabis. Hun gikk tilbake til hotellrommet, la seg i senga og begynte å kjenne på redselen. Så begynte hun å registrere at det sakte skjedde noe.

– Det var som om lydene og smertene ble pakket inn i bomull og ble erstattet med en behagelig prikking i kroppen, sier hun.

For første gang på lenge kunne Sofie sove godt. Smertene var helt borte – noe ingen medisin hadde klart så langt. Da skjønte hun at cannabis kunne ha noe for seg.

– Men det var likevel uaktuelt for meg å medisinere meg illegalt og jeg hadde fortsatt motforestillinger, sier hun.

Leste seg opp på medisinsk cannabis

Sofie har lest tusenvis av sider om bruk av medisinsk cannabis. Både for å få god kunnskap om cannabis for å bryte ned sin skepsis og for å argumentere for bruken av medisinen.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Hun begynte å lese seg opp på faglitteratur om cannabis-medisin, og det var da hun kom over Sativex. Et cannabisbasert legemiddel, med lavt innhold av cannabinoidene THC og CBD. Sprayen kan virke smertestillende uten å gi ruseffekt.

I 2012 ble sprayen godkjent i Norge for pasienter med multippel sklerose (MS). Andre pasienter må betale for medisinen fra egen lomme. Én pakke koster rundt 4700 kroner. For Sofie ville det koste mellom 40 000 til 60 000 kroner i året.

– Det var mer penger enn jeg hadde råd til med bokostnader i Stavanger. I tillegg hadde jeg fortsatt fordommer mot cannabis jeg måtte jobbe med, sier hun.

Omdiskutert blant spesialister

Skepsisen var hun ikke alene om. Leger og spesialister trår fremdeles varsomt ved bruk av Sativex og medisinsk cannabis. Leder for smertepoliklinikken på Ullevål sykehus, Audun Stubhaug, sier at mange i det smertemedisinske miljøet er skeptisk til nye stoffer som kan være vanedannende.

– Vi har brukt morfinstoffer som virker godt akutt, men ikke er godt nok undersøkt ved langtidsbruk. Over tid er det en del som har like mye smerte, men har et avhengighetsproblem i tillegg, sier Stubhaug.

Leder for smertepoliklinikken ved Ullevål Sykehus

Leder for smertepoliklinikken på Ullevål sykehus, Audun Stubhaug, etterspør mer forskning om bruk av medisinsk cannabis mot smerter.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Det finnes holdepunkter for at cannabis kanskje er mindre avhengighetsskapende enn alkohol og morfin, forteller Stubhaug, men han stiller spørsmål ved hvor effektiv medisinen egentlig er mot smerte. Som smertelege vil han ikke skrive ut et medikament som smertestillende, hvis den ikke er det.

– Jeg tror cannabis først og fremst får pasienten til å føle seg bedre med seg selv, og at man derfor har det bedre med smertene også. Jeg er ikke så sikker at det er direkte smertestillende, og det er mange forskere i verden enige i, sier Stubhaug.

Stubhaug har tilbudt helsemyndighetene å lage en oppfølging av dem som bruker cannabis mot smertetilstander. Noe han mener er nødvendig.

Når det nå har blitt en ordning at man kan få medisinsk cannabis i Norge, så bør man også følge de pasientene veldig grundig for å få mer kunnskap om hvordan effekten egentlig er, sier Stubhaug.

Følger med på faresignaler

Rusforsker og psykiater Jørgen Bramness mener derimot at det er grunnlag for bruk av medisinsk cannabis mot noen smertetilstander. Han tror at frykten for ruseffekt og utfordringen med å gi nøyaktig dosering, gjør at flere er ekstra forsiktig med medisinsk cannabis.

Jørgen Bramness_01

Rusforsker og psykiater, Jørgen Bramness, mener at Sativex skal brukes uten fordommer til de som trenger det.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

– Det er et nytt og uvant produkt som gjennom mange år har fått ufortjent dårlig rykte. Jeg synes vi skal være skeptisk til all medisin, også Sativex, men ikke mer skeptisk enn til andre medisiner, sier Bramness.

Ifølge Bramness er ikke rusfaren stor hvis pasienten bruker dosene som forskrives av legen. Han sier at faren for misbruk ikke er større enn ved bruk av andre medikamenter som morfin.

– Man kan ikke hindre at pasienter tar to morfintabletter i stedet for en. Hvis pasienter er i misbruksfaren, skal de få begrenset mengde. Hvis de bruker opp dosene før de skal, er det et faresignal. Det er det vi trenes til å gjenkjenne som leger, sier han.

– Som om smertene ble pakket inn i bomull

For Sofie var det ikke noen vei utenom Sativex. Høsten 2014 valgte fastlegen hennes å skrive ut medisinen, etter å ha rådført seg med en nevrolog. Men hun måtte dekke kostnadene selv.

For å dekke utgiftene, bestemte 47-åringen seg for å bo hos moren i Haughom i Sirdal. Et sted hun ikke trodde hun skulle flytte tilbake til før hun var gammel og ferdig med å oppdage verden.

Hun skulle ikke angre, for medisinen så ut til å virke.

Sofie Haughom sprayer Sativex under tungen.

Fire ganger om dagen gjør Sofie dette.

– Første gang jeg merket effekten kjentes det igjen ut som at smertene ble pakket inn i bomull. De forsvant ikke helt, men de ble mye mildere.

Sprayen gjorde henne ikke frisk over natta, men behandlingen halverte intensiteten på de verste smertene. Det hadde ingen andre medisiner klart på seks år.

– Nå kan jeg igjen gå på kafé. Jeg kan handle mat i butikken uten å måtte planlegge det nøye. Jeg kan igjen gjøre helt vanlige gjøremål uten at smerte setter en stopper for det, sier Sofie Haughom.

Sofie kan gå turer igjen

I dag kan Sofie Haughom gå turer igjen uten at smertene setter en stopper for det.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Sativex har flere bivirkninger. Ved store doser vil noen kunne få ruseffekt, og det kan gi dårligere evne til å resonnere og tenke. Med mengden og fordelingen av doser Sofie har avtalt med sin lege, er munntørrhet den eneste bivirkningen hun merker.

– Det var ingen som spurte om jeg ble fristet til å overdosere epilepsimedisinen jeg brukte, selv om den kunne gi rus. Nå må jeg forsvare igjen og igjen at Sativex er medisin, ikke et rusmiddel, sier hun.

Sofie er lite bekymret for eventuelle konsekvenser av langtidsbruk, for hun mener alternativet hennes er verre.

– Å leve uten smertedemping er ikke noe liv og andre medikamenter jeg har prøvd har ikke virket på meg. Flere av dem har også alvorligere bivirkninger enn Sativex, sier hun.

Kan kjenne gangsperre igjen

Hun sitter på bassengkanten, nettopp ferdig med dagens økt. Tre dager i uken er hun her, i varmtvannsbassenget på Tonstadbadet i Sirdal. Det hun kan utrette i vannet i dag, er som natt og dag fra det hun kunne før cannabisbehandlingen.

– Da jeg begynte med bassengtrening, så det ut som jeg bare plasket i vannet. Det var så vidt jeg greide å bevege meg, og jeg måtte hvile i flere dager for å kunne ta meg inn igjen, sier hun.

Sofie på trening i varmtvannsbassenget

Sofie trener tre ganger i uken i varmtvannsbassenget på Tonstadbadet i Sirdal.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Sofie bruker musklene igjen og har treningsøkter uten å bli lammet av smerte. Igjen er det mulig å ta i så mye at hun får gangsperre etter økten. Den følelsen har gitt henne en etterlengtet motivasjon.

Det er vanskelig for smertepasienter å få dekket utgiftene til cannabismedisin av det offentlige. Sofie har likevel søkt og håper å få gjennomslag, selv om hun har fått avslag i første instans.

– Det er frustrerende. Jeg har endelig funnet en medisin som virker, og som ikke gir meg bivirkninger, og jeg får ikke dekket de enorme kostnadene, sier hun.

I det siste har Sofie slukt alt av faglitteratur og forskningsrapporter. Hun har deltatt i flere helsedebatter med sin historie og har kontakt med en rekke smertepasienter som ikke finner leger som vil skrive ut medisinen.

– Det er vondt å høre om hvordan deres hverdag er, når jeg vet at noen av de kan få hjelp av dette medikamentet. Det er ikke en medisin som vil hjelpe alt og alle, men for noen vil den ha effekt, sier Sofie Haughom.

– Jeg har fått tilbake livskvaliteten. Det betyr alt for meg.

Sofie i bassenget

– Å kjenne at jeg bruker musklene igjen er godt. Det betyr at jeg blir sterkere, noe som igjen bidrar til å redusere smertene enda mer, sier Sofie.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Les også: