NRK Meny
Kronikk

Når cannabis er det eneste som hjelper

Medisinsk cannabis er det eneste som har hjulpet meg å håndtere sykdommen. Men uvitenhet og moralisme hindrer meg og andre å få den medisinen som fungerer.

DUTCH CANNABIS CANNABIS IS MEASURED INTO CONTAINERS IN A PHARMACY IN ROTTERDAM

Cannabis til medisinsk bruk klargjøres i et apotek i Nederland. Der er stoffet tilgjengelig på resept. Det bør det bli også i Norge, mener kronikkforfatteren.

Foto: GUIDO BENSCHOP / REUTERS

Dette er min historie. Jeg er en 34 år gammel uføretrygdet nordmann som lever med flere alvorlige diagnoser. Tourettes syndrom, ADHD og Aspergers syndrom er blant dem. Jeg har forsøkt alle de medisiner som legene har villet gi meg. Sterke antipsykotika, sterke beroligende, sterke smertestillende, sovetabletter. SSRI'er, SNRI'er og andre «'er».

Min mor har vært med på timeavtale på distriktspsykiatrisk senter hvor jeg fikk felleskatalogen i fanget, og måtte selv forsøke å finne et medikament jeg ikke hadde prøvd, og som jeg trodde kunne ha en virkning.

Cannabis fungerer

Grunnen til at jeg skriver dette, og ønsker å stå frem, er at jeg så langt har funnet bare én substans som har gitt meg lindring: Medisinsk cannabis. Problemet er at dette stoffet ikke er godkjent som legemiddel i Norge.

Jeg fikk felleskatalogen i fanget, og måtte selv forsøke å finne et medikament jeg ikke hadde prøvd.

Jo Henning Kalbakken

I den sammenheng, vil jeg peke på noe jeg synes er utrolig tragisk. Nemlig at man lar rusmiddelpolitikk hindre bruken av narkotiske substanser som medisin, når pasienter har forsøkt alle medikamenter på markedet uten virkning.

At man lar pasienter lide, kun av frykt for at de skal være ruset, kan ikke være annet enn politisk motivert moralisme, basert på uvitenhet om temaet.

Jeg har aldri følt meg som en rusmisbruker, eller for så vidt en rusbruker.
Jeg har for eksempel kun vært beruset på alkohol sju-åtte ganger i mitt liv.
Jeg har aldri prøvd noen andre ulovlige substanser.

Derimot har jeg opplevd følgende ved å bruke cannabis:
Jeg har følt meg såpass bra, at jeg har orket å gjøre husarbeid uten hjelp.
Jeg har følt meg såpass bra, at jeg har orket å være sosial.
Jeg har følt meg såpass bra, at jeg har gått fra å ha over fem timer med miljøarbeider i uken, til under to.
Jeg har følt meg såpass bra, at jeg har klart å etablere bedre rutiner på hygiene og renhold.

Jeg har fått et målbart bedre liv.
Jeg ble en mindre belastning for samfunnet.
Jeg fikk lyst til å forsøke å finne meg en jobb.
Jeg fikk lyst til å forsøke å begynne på treningsstudio.
Jeg fikk livslyst.

Nå har jeg vært uten den substansen som har gitt meg disse muligheten, i sju uker. Nå orker jeg ikke annet enn å ligge på sofaen og sove.

At man lar pasienter lide, kun av frykt for at de skal være ruset, kan ikke være annet enn politisk motivert moralisme.

Jo Henning Kalbakken

En krevende omvei

Her vil jeg peke på noe annet jeg synes er utrolig tragisk. Om jeg hadde vært friskere, kunne jeg ha gjort som en rekke andre nordmenn gjør: Jeg kunne reise til Nederland og hente lovlig medisinsk cannabis på apotek, produsert av en statlig godkjent produsent av medisinsk cannabis i Nederland.

Les også: Trolig flertall i Danmark for å legalisere medisinsk cannabis

Dette kunne jeg ta med meg tilbake til Norge. Ifølge Schengen-avtalen er det nemlig lov å reise med inntil 30 dagers medisinforbruk, så lenge man har godkjente papirer fra apoteket. Det inkluderer også cannabis.

Norge har nylig endret reglene derimot, slik at man bare kan innføre cannabis for en uke om gangen. Dette for å hindre at de som reiser ned, selger sin medisin videre til andre.

Alt dette er helt lovlig. Men er du ikke frisk nok til å orke reisen, er naturligvis den muligheten stengt.

Politikere ser ikke annet enn rus.
Leger ser ikke annet enn rus.

Jo Henning Kalbakken

Dette handler ikke om rus!

Men samfunnet elsker at jeg er «rusfri».
Samfunnet krever at jeg er «rusfri».
Samfunnet godter seg i min lidelse.
Fordi jeg er «rusfri».
Og den medisinske debatten blir forbigått i stillhet.

Politikere ser ikke annet enn rus.
Leger ser ikke annet enn rus.
Befolkningen ser ikke annet enn rus.

Les også: Kronikk: Norge må endre kurs i Narkotikapolitikken.

Selv om jeg gjennom fire år med daglig bruk av cannabis, aldri følte annet enn at jeg fungerte. Bedre og bedre.
Som om jeg endelig hadde funnet en medisin som faktisk virket for meg.
En medisin som gav meg livet i gave.
Om jeg hadde sagt at Sobril var medikamentet som reddet livet mitt, ville veldig få reagere. Det er stuerent.

Si derimot at cannabis har reddet livet ditt: Kriminell var jeg. Rusmisbruker var jeg.
Tenk hvordan mitt liv hadde vært, om jeg «var lovlig»?

Det er ikke rart at folk gir opp.